Sort hul

Godt nyttår! Her er vitenskapens største bragder for 2010-årene

Vi går inn i et nytt tiår, og hvis det fører med seg like mange vitenskapelige nyvinninger som det forrige, blir 2020-tallet en sann forskerfest.

Vi går inn i et nytt tiår, og hvis det fører med seg like mange vitenskapelige nyvinninger som det forrige, blir 2020-tallet en sann forskerfest.

Shutterstock

Gensaks ga oss makt over selve livet

Genetikernes helt store pakke under juletreet på 2010-tallet var gensaksen CRISPR. Snart kan sykdommer som muskelsvinn og blindhet kureres.

Gensaksen CRISPR ble for første gang brukt i 2015. Den lar forskerne redigere gener med stor presisjon.

Teknologien er så effektiv at den har potensial til å utrydde alle gensykdommer. CRISPR virker ved at en såkalt genetisk sporhund finner det genet som skal manipuleres.

Deretter klipper et enzym over begge strengene i DNA- spiralen. Deretter blir det uønskede genet, for eksempel et sykdomsgen, fjernet. Til slutt blir strengene spleises sammen igjen.

Kan skape sunnere mat og helbrede sykdommer
I tillegg til å fjerne syke gener kan genetikerne sette inn et erstatningsgen i hullet, noe som kan tilføre organismen nye egenskaper.

I landbruket kan metoden for eksempel skape sunnere matvarer ved å hindre at allergiframkallende stoffer finner veien inn i maten vår.

Men de største mulighetene ligger innen medisinsk forskning. Vellykkede kliniske forsøk gir håp om å helbrede kreft, mens dyreforsøk har gitt forventninger til at vi en dag kan kurere muskelsvinn, cystisk fibrose og blindhet.

En
annen mulighet er å fjerne arvelige sykdommer via genredigering på befruktede egg, der manipulerte arveanleggene videreføres i alle kommende generasjoner.

En av forskernes bekymringer er imidlertid at CRISPR vil bli misbrukt til å skape designerbarn med spesielle egenskaper, for eksempel blå øyne, matematisk begavelse, høy empati eller sterke muskler.

Forskerne har med vilje gitt fem aper arvelige sykdommer ved genredigering.

© China News Service/Getty Images

Bølger avslørte kosmiske kollisjoner

Når store masser akselereres raskt eller kolliderer, utløses gravitasjonsbølger, som ruller ut gjennom universet og setter selve romtiden i bevegelse.

I 2015 fanget LIGO-detektorene i USA for første gang gravitasjonsbølger fra et sammenstøt mellom to svarte hull. To år senere observerte forskerne en kollisjon mellom to nøytronstjerner som smeltet sammen til et svart hull.

Et vell av teleskoper observerte lysglimtet som fulgte. Det viste at korte gammaglimt stammer fra sammenstøt mellom nøytronstjerner.

Dessuten var observasjonene med på å bekrefte Einsteins relativitetsteori, som for over 100 år siden forutsa at gravitasjonsbølger finnes.

© Claus Lunau

Nøtronstjerner i bane om hverandre

To nøytronstjerner går i bane rundt hverandre og sender ut gravitasjonsbølger, mens banene blir stadig mindre.

©

Nøtronstjernenes hastighet øker

Stjernenes hastighet stiger, og like før sammenstøtet er gravitasjonsbølgene så kraftige at detektorer på jorda fanger dem opp.

© Claus Lunau

Stjernene kolliderer

Ved kollisjonen smelter nøytronstjernene sammen til et svart hull. Et par prosent av massen slynges ut i universet som en kilonova.

Higgspartikkelen ga atomene masse

I 2012 registrerte fysikerne ved CERN higgspartikkelen, som gir atomenes byggesteiner masse.

Dermed er fysikernes standardteori definitivt bevist: Alt stoff i universet er bygget opp av seks typer kvarker, tre typer elektroner og tre ulike nøytrinoer, som spiller sammen gjennom utveksling av kraftoverførende partikler.

To energirike gammafotoner avslørte higgspartikkelen.

© T. McCauley/CERN

Kunstig intelligens slo igjennom

I 2018 slo datamaskinen mennesket i tankesport en gang for alle. AlphaZero konkurrerte mot verdens hittil beste sjakkprogram, Stockfish, som ingen mennesker kan slå.

AlphaZero ble kun fôret med spillets regler. I løpet av noen timer spilte programmet millioner av partier med seg selv, lærte av erfaringene og slo etter hvert Stockfish.

© Shutterstock