Kan du knekke et strå ukokt spagetti i bare to deler?
Det spørsmålet har i flere tiår opptatt fysikere og materialforskere, blant annet den amerikanske nobelprisvinneren Richard Feynman, som aldri fant svaret.
I 2006 fikk to franske fysikere den såkalte Ig Nobel-prisen for å bevise hvorfor spagetti alltid brekker i tre eller fire biter. Det er et alternativ til nobelprisen som deles ut til usedvanlig og fantasifull forskning.
Spagetti-effekt skjer på 0,0001 sekund
De franske forskerne oppdaget en slags «tilbakeslageffekt» etter det første bruddet på spagettien. Når bruddet oppstår, svinger de to bitene så raskt tilbake mot sin opprinnelige posisjon at endene ikke kan henge med og knekker av. Effekten skjer allerede i løpet av 0,0001 sekund.
Nå har en internasjonal forskergruppe funnet ut hvordan man unngår dette. Trikset er å vri spagettien før du knekker den.
Nøyaktig grep deler spagetti i to
Hvis du vrir en bit tørr spagetti, svekker du det i hele lengden, slik at det knekker lettere. Derfor kan du knekke det tvers over.
Knekk uten vridning
En bit spagetti kan bøyes ganske mye før det knekker. Men når det først brekker, svinger det så raskt tilbake at det går i mer enn to biter.
Knekk med vridning
Når spagetti på 24 centimeter vris 250 grader, kan det ikke bøyes særlig mye før det knekker. Dermed oppstår det bare ett brudd.
Forskerne bygget en spesiell maskin som kan vri spagetti rundt sin egen akse. Dermed kunne de knekke hundrevis av spagettistrå og kartlegge sammenhengen mellom lengde og graden av vridning som var nødvendig å unngå at det ble flere brudd.
Resultatene kan bidra til en dypere forståelse av hvordan materialer svekkes når de utsettes for vridning. Det kan for eksempel være viktig ved tester av materialer når ingeniører konstruerer bygninger og broer.
Med en spesialdesignet maskin vred forskerne hundrevis av spagettibiter i ulike vinkler.
