Træring stråling

Årringer avslører mystiske, ødeleggende strålingsuvær

Forskere har funnet spor etter voldsomme strålingsuvær i årringer. Uværene opptrer omtrent én gang hvert årtusen, og det neste kan komme om få år.

Forskere har funnet spor etter voldsomme strålingsuvær i årringer. Uværene opptrer omtrent én gang hvert årtusen, og det neste kan komme om få år.

The University of Queensland

I 1859 ble jorden truffet av det største soluværet i nyere tid.

I løpet av et døgn ble planeten vår truffet av strømmer av solpartikler som kortsluttet telegrafsystemer over hele verden, og partiklene fikk nordlys til å strekke seg så langt sør som til Karibia.

Så nå kan du prøve å forestille deg et kosmisk strålingsuvær som er mer enn åtti ganger så voldsomt, som kan vare i flere år, og som treffer planeten vår i dag. Det vil slå ut nesten alle satellitter, alle internettforbindelser og all elektrisk infrastruktur.

Slike uvær kalles Miyake-hendelser. De kolliderer med jorden omtrent hvert tusende år, og det neste kan treffe oss om få år.

Dette viser en ny studie av radioaktive isotoper i årringer. Den er utført ved universitetet i Queensland i Australia, og resultatene er publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society A.

Årringer sladrer

Miyake-hendelsene er oppkalt etter fysikeren Fusa Miyake, som i 2012 fant astrofysiske data i ringene til sedertre og furutrær. Disse viste at et gigantisk strålingsuvær hadde truffet jorden i år 774 e.Kr.

Nærmere bestemt fant hun en høy konsentrasjon av den radioaktive isotopen karbon-14 i årringene.

Træringe

Det er i slike treringer radioaktive isotoper kan fortelle om fortiden. Hver ring representerer et år der ringene ytterst mot barken er de nyeste.

© Adrian Pingstone/Wikimedia

Når høyenergipartikler treffer nitrogenatomer i den øvre atmosfæren, produseres det radioaktivt karbon-14, som er den formen av karbon som kan leve lengst.

De finner ofte veien inn i planters karbonkretsløp, og derfor inneholder gamle årringer karbon-14 som kan fortelle om strålingsbegivenheter fra fortiden.

Andre Miyake-hendelser har funnet sted i årene 993 og 660 e.Kr. og i 5259, 5410 og 7176 f.Kr.

Forskere mener det er utbrudd fra solen som forårsaker de voldsomme uværene, men den teorien blir utfordret av den nye studien.

solvind magnetfelt

Illustrasjon av solvinder som treffer jordens magnetfelt. Kosmisk stråling treffer også jorden, og noen er så store og massive at de kan kortslutte satellitter, nettverk og elektriske anlegg.

© NASA

Mysteriet med soluværene

Teamet bak den nye studien gjennomgikk alle tilgjengelige treningsdata. De trakk ut karbon-intensitet, tidspunkt og varigheter for å lete etter mønstre som svarte til Miyake-hendelser.

Forskerne undret seg over at de tidligere funnet Miyake-hendelsene ikke falt sammen med såkalte solsyklustopper, der store energiladninger skytes ut fra solen.

Faktisk har annen forskning vist at høy solaktivitet øker solvinden, som hjelper med å beskytte jorden mot kosmisk stråling.

Derimot mener forskergruppen at kosmisk stråling utenfor solsystemet vårt kan ha funnet veien til jorden i en periode da solen nesten ikke hadde solflekker eller solutbrudd som kan beskytte mot stråling utenfra; et såkalt solminimum.

Alternativt kan Miyake-hendelser være utløst av andre ting enn solen, som supernovaer eller andre kosmiske begivenheter som svært magnetiske nøytronstjerner.

Selv om forskerne ikke har et endelig svar på hva som forårsaker Miyake-hendelsene, fant de ut at minst én Miyke-hendelse varte i mer enn et år. Det ser ut til at andre har vart lenger.

Det betyr at jorden kan komme til å befinne seg i et kosmisk strålingsuvær som kan vare i flere år.

I tillegg mener forskerne at det er én prosent sjanse for at en Miyake-uvær kan ramme jorden i løpet av det neste tiåret.

I en verden som vår, som er avhengig av elektrisitet, kan det få katastrofale konsekvenser. Derfor bør vi undersøke hvordan disse kosmiske strålingsuværene dannes slik at vi kan finne ut hvordan vi kan beskytte oss i framtiden, konkluderer forskerne.