Kan prosjektiler virkelig kaste ofrene bakover?

I westernfilmer kan vi ganske riktig se at skurken blir truffet av et skudd som med voldsom kraft slynger ham ut gjennom en rute og ned i et vanntrau. Men virkeligheten er nok på langt nær så dramatisk. En person som blir truffet av et skudd, flyr verken bakover eller opp i luften – men synker sammen eller legger seg ned. Mange som er blitt såret i skyteepisoder, forteller at de overhodet ikke registrerte at de ble truffet. Først etter noen sekunders forløp merket de smertene. Ofte går skuddet tvers igjennom den som blir truffet. Da vil bare cirka 30 prosent av prosjektilets energi avsettes i kroppen. Selv om prosjektilet stopper i kroppen, kan energien gi en person på 80 kilo et dytt på høyst 0,18 m/sek. Til sammenlikning beveger vi oss med 1–2 m/sek når vi går, så dyttet er ikke verre enn at balansen vår øyeblikkelig kompenserer for det. Myten om at man blir slynget vekk av et skudd, stammer fra filmens verden. Som regel blir en person som blir skutt på film, trukket bakover av en stålvaier festet rundt livet. Myten er så utbredt at vitner til en skyteepisode av og til hevder at de så offeret bli kastet bakover da han ble truffet. Til og med ekspertene kan ta feil. Da en mann ble funnet død liggende oppå et gevær, konkluderte en dommer med at det umulig kunne være selvmord, for i så fall ville mannen ha blitt slynget vekk.