En klok Tour de France-rytter håper på regn
Tour de France-rytterne halser av sted. Rittet som har vært målet for så mye trening, bryter ut i dyrisk villskap. De tråkker hardt på pedalene og vil først over målstreken. Og en klok rytter vet hva som trengs: regn.
Luftmotstand er syklisters hardeste motstander, men hvis lufta har et høyt innhold av vanndamp, er motstanden mindre.
Derfor vil en syklist i fuktig luft oppnå en høyere fart hvis hun trår like hardt på pedalene som en syklist i tørr luft.
Vanndamp senker luftas tetthet, slik at den samme mengden luft veier mindre. Dermed gir den også mindre motstand.
Syklisten skyver altså vekk mindre masse når hun beveger seg gjennom fuktig luft.
Temperaturen til lufta har samme effekt. Jo varmere lufta er, jo mindre er motstanden, og varm luft kan dessuten inneholde mer vanndamp.
Sommerluft gir mindre motstand
Luftmotstanden faller i takt med at mengden vanndamp i lufta stiger. Jo varmere lufta er, jo mer damp kan den inneholde, så i teorien er det litt lettere å sykle om sommeren.
Varm luft gjør svetten mindre effektiv
I praksis er det imidlertid en øvre grense for hvor varm og fuktig lufta bør være når det gjelder sykling.
Når temperaturen stiger, svetter Tour de France-rytterne mer. Men når luftfuktigheten er for høy, fordamper svetten saktere, og kroppen avkjøles derfor også mindre effektivt.
Rent hypotetisk: Hvis luftfuktigheten er 100 prosent og lufttemperaturen er 30 grader, så vil kroppen oppleve temperaturen som om den var 44 grader.
Det gjør at syklisten ikke kan tråkke like hardt på pedalene.
Vanndamp senker luftmotstanden
Sykkelen skjærer lettere gjennom fuktig luft fordi lette vannmolekyler tar opp plassen for de tunge oksygen- og nitrogenmolekylene.
Luft består stort sett av nitrogen og oksygen. Siden molekylene i begge de to gassene er relativt tunge, har tørr luft en såkalt molvekt på 29,3 gram.
Vannmolekyler er lettere enn oksygen og nitrogen. Flere vannmolekyler i lufta senker molvekten til 26,7 gram, slik at samme mengde luft veier mindre.
