Hvorfor oppstår det bølger i sanden?

For å skjønne hvordan bølgemønstrene oppstår i ørkensanden, må man konsentrere seg om en grunnleggende aerodynamisk lov som sier at lufttrykket faller når lufthastig-heten øker. Dette fenomenet er blant annet årsaken til at en vinge på et fly kan ha oppdrift: Når luften strømmer over vingen, øker luftens hastighet på oversiden av vingen med det resultatet at lufttrykket faller. Når trykket under vingen er større enn over, påvirkes vingen av en kraft oppover. I prinsippet skjer det samme i ørkensanden. Når vinden, altså en luftmasse, stryker over sanden, vil den på sin ferd treffe på småstein og andre minimale hindringer nærmest bakken. Derfor vil luften ganske kort øke hastigheten og minske trykket rett over sandflaten. Det skaper akkurat nok undertrykk til at luften kan ta med seg et par sandkorn som den straks slipper fra seg når hastigheten faller og trykket øker. Slik vil det etter hvert danne seg en forhøyning av sand noen centimeter fra hindringen som luften opprinnelig støtte på. Forhøyningen vil deretter virke som et nytt hinder for luften, noe som får prosessen til å gjenta seg og skape en ny forhøyning. Dette fortsetter nærmest i det uendelige, og det ender med at vi ser de typiske og flotte bølgestripemønstrene som finnes i mange ørkener. De tilsvarende mønstrene på sjøbunnen, som vi av og til kjenner under føttene når vi vasser ut og skal bade, er skapt på nøyaktig samme måte. Det gjelder nemlig også for væsker at det oppstår et undertrykk når væsken har satt opp farten etter et plutselig møte med et hinder.