Hvorfor hjelper en vifte når man har det varmt?
Når jeg svetter i varmen, pleier jeg å vifte meg med et papirark. Det hjelper, men hvorfor det, egentlig?

Når luften står stille, blir ikke varmen ledet bort fra huden. Både huden og luftlaget over huden blir oppvarmet. Men når man vifter seg, eller slår på takviften som mange bolighus i varme land er utstyrt med, blir luften som er blitt varmet opp av huden, erstattet av friskere luft som føres inn fra omgivelsene. Den nye luften har lavere temperatur, og kroppen blir da også kvitt en god del av overskuddsvarmen ved å avgi den til de umiddelbare omgivelsene, altså til luften rundt kroppen. Men først og fremst svetter vi varmen til side. Frisk luft er ikke bare kaldere, den har også en lavere fuktighet enn luften som har stått stille rundt kroppen. Det er viktig å vite når kroppen må fjerne overskuddsvarmen. Uansett om man vifter seg eller ikke, blir man nemlig kvitt en stor del av varmen gjennom fordamping. Vannet eller svetten på huden går over fra å være flytende til å innta gassform, og i denne prosessen brukes det energi. Energien tas fra huden i form av varme, og det fører til at hudtemperaturen faller. Jo kaldere og tørrere luften er, desto lettere går fordampingen, mens en høy luftfuktighet gjør at luften ikke kan oppta særlig mye vann. Dermed renner bare svetten av i stedet for å bidra til å avkjøle kroppen. Når man vifter seg, skifter man ut luft med høy fuktighet med luft med lav fuktighet, og derfor kan man fordampe mer svette og bli avkjølt. Det avgis cirka 2400 kilojoule som varme for hver liter svette som blir fordampet. Tar man badstu, nytter det ikke å vifte seg. Der brenner man seg i stedet hvis man vifter. Det skyldes at luften i badstuen allerede er mettet med vann og derfor ikke er i stand til å absorbere svetten.