Når et menneske kan flyte – både i saltvann og ferskvann – er det fordi menneskekroppens tetthet er litt mindre enn vannets. Det skyldes hovedsakelig at menneskekroppen inneholder fett, som har mindre tetthet enn vann. Et tykt menneske flyter derfor lettere i vannet enn et tynt. Dessuten vil en god porsjon luft i lungene også forbedre flyteevnen.
Alt vann kan bære ting oppe og holde dem flytende, men jo saltere vannet er, jo lettere blir det for en ting, et skip eller et menneske å flyte i vannet. Saltvann har nemlig større tetthet enn ferskvann og kan derfor ”bære” en større vekt. Saltvann er tyngre og tettere fordi salt- og vannmolekylene i det binder seg tettere til hverandre enn de binder seg til seg selv.
Beviset kan vi for eksempel se hvis vi blander en liter salt med to liter vann. Nå kunne vi umiddelbart tro at blandingen ville gi tre liter saltvann, men det gjør den ikke. Resultatet blir mindre enn tre liter – vannet er blitt tyngre, og volumet er ikke blitt en liter større.
At en gjenstand har lettere for å flyte på det tunge saltvannet, er Dødehavet kanskje det mest berømte eksempelet på. I Dødehavet er det nesten umulig å synke til bunns, fordi saltkonsentrasjonen i vannet er oppe i 25 prosent, det vil si 250 gram salt per liter vann. Til sammenlikning inneholder vanlig sjøvann cirka 3,5 prosent salt.