Hvorfor flyter både varmt vann og kald is oppå vannet?
Om sommeren ligger lunkent vann i overflaten, og om vinteren gjør kald is det samme. Burde ikke isen logisk sett synke til bunns?

Fenomenet skyldes at vann oppfører seg anner-ledes enn nesten alle andre kjente stoffer. Langt de fleste stoffene blir tettere – og dermed tyngre – jo kaldere de blir. Men vann blir bare tettere frem til det når en temperatur på fire grader celsius. Deretter utvider det seg igjen og blir lettere. Og da is normalt har en temperatur på null grader, er det lettere enn det vannet som omgir den og som har en temperatur umiddelbart over frysepunktet, og isen vil derfor flyte oppå. Vannets spesielle oppførsel ved temperaturer rundt nullpunktet har dessuten den virkningen at islaget på overflaten fungerer som isolasjonsmateriale i forhold til vannet nedenfor. Det betyr at islaget som regel ikke blir tykkere enn en meter, og dermed kan dyrene i vannet overleve selv en svært kald og lang vinter. Hvis vann ikke hadde denne egenskapen, ville isen synke, og innsjøer og hav ville ganske langsomt fryse til fra bunnen, slik at det til slutt bare lå et tynt lag vann øverst. Det er sannsynlig at Jordens klima i så fall ville sett helt annerledes ut, og det ville ganske sikkert ha påvirket livets muligheter til å utvikle seg i vannet. For øvrig er det faktum at vann utvider seg når det blir kaldere og fryser til is, også ansvar- lig for kjente fenomener som knuste flasker i fryseren og frostsprengte vannrør.