Minuttene og sekundene stammer fra den greske astronomen Klaudios Ptolemaios’ 60-tallssystem.
Ptolemaios (100–170 e.Kr.) oppfattet tallet 60 som et fullkomment tall som man kunne beregne alle forhold i universet ut fra. Hvorfor det nettopp skulle være slik, ga han imidlertid ingen forklaring på. I Ptolemaios’ 60-tallssystem sto minuttene – minuta – for 1/60 av en enhet, mens sekundene – pars minuta secunda, som rett og slett betyr annen forminskelsesgrad – var 1/60 av 1/60.
Fra omkring 1200-tallet begynte man å bruke disse to betegnelsene som tidsenheter. I dag er tidsenhetenes lengde meget nøyaktig definert.
Et sekund er varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen fra cesium 133-atomet ved overgangen mellom to energinivåer.