Hvordan måler man servehastigheten?

Ballens servehastighet blir registrert av små målere som er oppstilt i hver sin ende av tennisbanen. Ofte er de plassert så diskré at tilskuerne ikke legger merke til dem. Målerne er svært kostbare, så de brukes mest ved de store turneringene som for eksempel Wimbledon, men det er ventet at de etter hvert blir mer vanlige. Servemåleren inneholder en radar som sender ut et meget kortvarig radiosignal. Når signalet treffer ballen, blir en del av det reflektert til en sensor, men signalet blir samtidig litt forvrengt fordi ballen er i bevegelse. Ut fra forvrengningen er en innebygd datamaskin i stand til å beregne ballens hastighet lynraskt og vise den på en skjerm. Hastigheten oppgis enten i kilometer i timen eller i miles per hour (MPH). På tilskuerplassene blir servehastigheten som regel fulgt med stor interesse, for tennissportens publikum er kjent for å elske statistikk og tekniske opplysninger. Rekorden er da også imponerende: 14. mars 1998 sendte briten Greg Rusedski av sted en serve med en fart på 239,7 km/t ved ATP Champions’ Cup i Indian Wells i California. Rekorden for høyeste servehastighet på kvinnesiden er 205 km/t. Det var Venus Williams fra USA som slo denne raske ballen 16. oktober 1998 ved det europeiske innendørsmesterskapet i Zürich i Sveits. De første fartsmålerne dukket opp i tennisturneringer omkring 1990, men først fra 1993 ble de vanlig utbredt ved de større turneringene, der de særlig blir brukt på oppvisningsbanene.