Salt senker vannets frysepunkt ved å gjøre det vanskelig for molekylene i vannet å få kontakt og danne iskrystaller. Salt er en kjemisk forbindelse av natrium og klor. Når salt kommer i kontakt med vann eller is, oppløses saltkrystallene, og positive natriumioner frigjøres sammen med negative klorioner.
Disse ionene blander seg med vannmolekylene og gjør det vanskelig for vannmolekylene å komme så tett innpå hverandre at de kan danne iskrystaller, selv om temperaturen ligger under frysepunktet.
Salt forstyrrer likevekt mellom is og vann
I en miks av is og vann ved null grader eksisterer det likevekt: Nye vannmolekyler får kontinuerlig kontakt med isen, der de fanges inn og får iskrystallene til å vokse.
Men like kontinuerlig er det vannmolekyler som forlater iskrystallene. Når det er likevekt, er det like mange vannmolekyler som tilføres og som forlater isen.
Tilsetter man salt, klarer ikke natrium- og klor-ionene like lett å plassere seg i iskrystallene, de sprer seg i stedet i vannet og fortrenger vannmolekylene.
Det betyr at det nå er noen færre vannmolekyler som kan fanges inn av iskrystallene – men samtidig er antallet molekyler som forlater iskrystallen, uforandret. Resultatet er at iskrystallen mister mer vann enn den tar opp, og at isen smelter.