Hvordan fjerner eddik kalk i en vannkoker?
Når jeg bruker vannkokeren min ofte, blir innsiden dekket av kalkbelegg. De forsvinner heldigvis igjen når jeg heller eddiksyre i den, men hvordan går det egentlig til?
Vannet du fyller i vannkokeren, er ofte pumpet opp fra under bakken. På veien fra overflaten til grunnvannslagrene tar vannet med seg mineraler og ender derfor med å inneholde ulike ioner: atomer eller molekyler med en elektrisk ladning.
Noen av de ionene danner til sammen tungtoppløselige forbindelser som blir synlige som bunnfall eller belegg.
De klumpene av kalk som setter seg på varmelegemet til en vannkoker, består av positive kalsiumioner og negative karbonationer. Selv om mesteparten av kalsiumet og karbonatet er bundet sammen, vil også en liten del være oppløst som frie ioner i vannet.
Syre og base møtes i kjelen
Balansen mellom frie og faste karbonationer reguleres med eddiksyre. Karbonat er en base, og derfor kan frie ioner reagere med eddiksyre.
Etter hvert som karbonationer forsvinner fra væsken, blir det ubalanse i forholdet mellom de frie ionene i væsken og de som sitter på varmelegemet.
Derfor oppløses kalkbelegget litt etter litt for å gjenskape balansen. Frie karbonationer reagerer med eddiksyren helt til nesten hele kalkbelegget er vekk.
Eddik forstyrrer balansen i vannet
Kalkflekker blir oppløst fordi eddiksyre lynraskt endrer på den
fordeling av ioner som finnes i vannet i vannkokeren.
Ioner danner belegg
Vannet i en vannkoker inneholder frie kalsium- og karbonationer. Noen av dem setter seg som kalkbelegg, blant annet på varmelegemet, noe som svekker vannkokerens effektivitet.
Eddik fjerner frie ioner
Eddiksyremolekyler avgir hydrogenioner som går sammen med de frie karbonationene i vannet. Dermed oppstår det ubalanse mellom innholdet av karbonat i vannet og belegget.
Belegget bobler vekk
For å gjenopprette balansen frigjøres det karbonationer fra belegget, som derfor går i oppløsning. Den kjemiske reaksjonen danner kullsyre, som gjøres om til vann og bobler i form av CO2.
Innholdet av kalsium i vann er med på å bestemme hvor hardt vannet er. Harhetsgraden er et uttrykk for hvor mange kalsium- og magnesiumioner som er oppløst i vannet, og det kan angis på flere måter, blant annet i tyske hardhetsgrader (°dH).
På denne skalaen svarer en grad til ti milligram oppløst kalsiumoksid per liter eller 7,19 milligram oppløst magnesiumoksid per liter.
Jo hardere vannet er, desto raskere oppstår belegg. Hvis vannet i springen er veldig hardt, krever det at du bruker mer såpe når du vasker hendene.