Når vi ser ut over havet, kan vi lett få en følelse av at det er uendelig langt til det punktet som kalles horisonten. Avstanden er faktisk overraskende kort – men avhenger imidlertid helt av hvor høyt over havet vi selv befinner oss. Jo høyere over havet vi er, jo lenger ut kan vi se, og det skyldes jordens krumning. Hvis jorden var flat, kunne vi teoretisk sett se ubegrenset langt.
Den nøyaktige avstanden til horisonten kan faktisk beregnes ved hjelp av en formel. Ifølge denne formelen er kvadratet på avstanden til horisonten lik øyets høyde over havet ganget med jordens diameter (12 750 km).
Det betyr i praksis at hvis vi for eksempel står på stranden, vil øyet være cirka to meter over havets overflate, og horisonten er da fem kilometer unna. Hvis vi derimot står på toppen av et 2000 meter høyt fjell, vil horisonten være 160 km unna. Ved hjelp av denne formelen regner vi ut den såkalte geometriske horisonten. Formelen forutsetter imidlertid at lyset går i en rett linje. Men slik er ikke virkeligheten når vi står og ser ut over hav et.
I praksis avbøyer lufttrykk og temperatur lyset slik at vi faktisk ser lenger enn til den geometriske horisonten. Hvor mye lenger vi ser, avhenger av de klimatiske forholdene, men det blir ikke så mye galt hvis vi legger til 10–20 prosent i regnestykket.