Forandrer frysepunktet seg med høyden?

Det er trykkfallet, ikke selve høyden som forårsaker at vannets kokepunkt forandrer seg fra cirka 100° celsius ved havflaten til cirka 69° celsius på toppen av Mount Everest.

På samme måten varierer vannets frysepunkt med trykket, men endringene er svært små under normale jordiske forhold. For både ved havflaten og på toppen av verdens høyeste fjell blir vann til is ved cirka null grader celsius.

Vannets frysepunkt forandrer seg først i særlig grad når trykket blir cirka hundre ganger høyere eller lavere enn det vi finner på jordoverflaten. På toppen av Mount Everest utgjør trykket cirka 33 prosent av det trykket vi finner ved havflaten, og det innvirker ikke på vannets frysepunkt.

I et tenkt 25 000 meter dypt hav ville det høye trykket betydd at vannet var flytende helt ned til temperaturer rundt minus 20° celsius. Men under meget lavt trykk har ikke vann noen flytende fase, det går rett fra gassform, hhv. vanndamp, til fast form, altså is. Nær vakuum, der trykket så godt som mangler, holder vannet seg som vanndamp ned til temperaturer rundt cirka minus 70° celsius.

Hvordan vann oppfører seg under forskjellige temperaturer og trykk, kan man for øvrig lese av i et såkalt fasediagram.

Trykket bestemmer frysepunktet

Det er ikke høyden, men derimot trykket som avgjør når vann koker eller blir til is. Imidlertid må trykket i praksis ligge 100 ganger høyere eller lavere enn ved havflaten før frysepunktet blir et annet.