For at vann skal fordampe, må hvert enkelt molekyl overvinne den elektriske tiltrekningen fra de andre vannmolekylene.
Det krever energi, og først når temperaturen er 100 grader, er energien stor nok til at alle molekylene raskt går over i gassform. Når vann likevel fordamper langsomt ved 20 grader, skyldes det at enkelte molekyler oppnår tilstrekkelig høy fart til å løsrive seg.
Det skjer fordi vanntemperaturen ikke er et uttrykk for energien i det enkelte molekyl, men for et umåtelig stort antall molekylers gjennomsnittlige energi. Hvis alle vannmolekylene hadde nøyaktig samme lave energi, ville ingen av dem oppnådd stor nok fart til å forlate de andre, og det ville ikke funnet sted noen fordampning.
Men vannet inneholder molekyler med alle mulige hastigheter, og det er bestandig noen med tilstrekkelig høy energi til å slippe fri.
Og jo høyere vanntemperaturen er, desto raskere vil den samlede fordampningen foregå.