Newton fikk ikke et eple i hodet, men historien inneholder en kime av sannhet. Han ble nemlig ifølge flere samtidige kilder inspirert av et fallende eple til å kaste seg ut i arbeidet med tyngdeloven.
Den viktigste kilden er et håndskrevet manuskript til boken Memoirs of Sir Isaac Newton's Life, der forfatteren, William Stukeley, forteller om en samtale med Newton i 1726 hvor den legendariske vitenskapsmannen beskrev det senere så berømte eple som falt.
Pestepidemi plantet Newton under treet
Historien om Newton og eplet stammer fra 1666, da en pestepidemi rammet England. Newton oppholdt seg under epidemien hjemme på herregården Woolsthorpe. Her satt han en dag i skyggen under et epletre da et eple falt ned. Synet fikk Newton til å tenke over hvorfor eplet alltid faller loddrett mot jorden og ikke for eksempel sidelengs.
Tyngdeloven ble første gang beskrevet i Newtons verk Principia, som består av tre bøker. Den første kom ut i 1687. Verket inneholdt også Newtons lover.
Han kom fram til den teorien at kraften som får eplet til å falle, ikke er begrenset til jorden, men kanskje også er den samme kraften som får månen til å holde seg i bane rundt jorden. Dermed var Newton i gang med å formulere tyngdeloven, som han senere framsatte i verket Principia.
Newtons opprinnelige epletre ble blåst over ende under en storm på begynnelsen av 1800-tallet. I dag kan et podet eksemplar av vitenskapens mest berømte tre ses i Cambridge.