Når en pistol blir avfyrt, skaper forbrenningen av kruttet i patronen en eksplosjon som driver prosjektilet framover.
Forbrenningen danner gass som på noen få millisekunder utvider seg voldsomt og gir prosjektilet en hastighet på om lag 800 km/t på den korte veien fra patronen til pistolmunningen.
Newtons tredje lov sier at enhver aksjon i en bestemt retning blir fulgt av en reaksjon i motsatt retning – i pistolens tilfelle kalles fenomenet rekyl.
Rekylen treffer skjevt
Når prosjektilet beveger seg den ene veien, presser en tilsvarende kraft pistolen motsatt vei. Og siden løpet sitter høyere enn pistolens sentrale akse eller balansepunkt, får rotasjonskrefter pistolen til å vippe bakover slik at løpet løfter seg.
Skuddet får pistolen til å vippe oppover fordi våpenets balansepunkt er plassert lenger nede enn løpet.
Andre våpen, for eksempel rifler, har et balansepunkt som ligger nærmere løpet, og derfor skaper ikke rekylen den samme oppadgående bevegelsen. Til gjengjeld er rekylen kraftigere fordi munningshastighet på prosjektilet er høyere.
Moderne rifler har en munningshastighet som overstiger lydens hastighet, altså over 1224 km/t. Her er prosjektilet designet slik at det ikke kommer under lydens hastighet innen våpenets effektive rekkevidde. Det ville nemlig skape en trykkbølge som forstyrrer presisjonen.