Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

5 minutter om: Magnetisme

Hver dag går du omkring på en gigantisk magnet: jorda. Klodens magnetfelt fungerer som et skjold som beskytter planetens liv mot skadelig stråling fra sola og rommet. Men magnetismen er også årsaken til at PC-en kan lagre data, og at generatoren i kraftverket kan skape strøm.

Shutterstock

Magnetisme = elektrisitet

Alt har magnetfelter – men ikke alle ting er magnetiske. Feltene blir skapt av atomenes elektrisk ladede elektroner når de snurrer rundt seg selv, men i enkelte materialer opphever mfeltene hverandre slik at materialet forblir umagnetisk. Hvis et materiale er magnetisk, kan det omgjøres til en magnet ved hjelp av elektrisitet eller et kraftig magnetfelt.

I materialer som plast sitter alle elektronene samlet i par. De små partiklene har hver sine magnetfelter, men de utligner hverandre, slik at atomene er umagnetiske.

Lasse Alexander Lund-Andersen

I jern sitter det fire elektroner alene uten noen makker til å påvirke deres magnetfelt. Elektronene virker som små stavmagneter som gjør jernet magnetisk, slik at det reagerer hvis en magnet kommer i nærheten.

claus lunau/shutterstock

I en vanlig jernstang ligger atomenes magnetfelter hulter til bulter og peker i alle retninger. Men om en kraftig magnet påvirker atomene, retter den alle de små magnetfeltene inn i samme retning. Dette former en samlet nord- og sydpol, og jernstangen blir til en magnet. Magnetfeltet går i linjer fra nordpolen til sydpolen.

claus lunau/shutterstock

En jernstang kan også bli til en elektromagnet ved å vikle en spole av metalltråd rundt den og sende likestrøm igjennom. Strømmen skaper et magnetfelt som likeretter alle atomenes små magnetfelter og danner to magnetiske poler.

claus lunau/shutterstock

Nordpolen på én magnet vil tiltrekke seg sydpolen på en annen. Omvendt vil magnetenes to like poler frastøte hverandre.

claus lunau/shutterstock
© shutterstock

Tre magnetiske fakta

«Året 1820 var det lykkeligste året i mitt vitenskapelige liv. Det var det året jeg oppdaget elektrisitetens magnetiske virkning.»

Fysikeren H.C. Ørsted

  • Jordas geografiske nordpol er samtidig den magnetiske sydpolen. De to polene er ulikt plassert – for de magnetiske polene flytter seg med årene.

  • Dyr som fugler, skilpadder, snegler, flaggermus, haier og firfisler er utstyrt med en fintfølende magnetisk sans som virker som et slags kompass og gjør det mulig for dyrene å navigere etter jordas magnetfelt.

  • De fleste metaller er magnetiske, men ikke alle. Kobber, aluminium og bly er umagnetiske, og det samme gjelder edelmetallene sølv og platina.

Jordens magnetfelt beskytter oss

1 / 4
1234

Linjene i klodens magnetfelt fungerer som et skjold som skjermer mennesker, dyr og planter mot skadelig partikkelstråling fra sola og rommet. Uten dette vernet ville strålingen brutt ned ozonlaget i den øvre atmosfæren, og blant annet farlig UV-stråling fra sola ville truffet jorda og forårsaket mutasjoner og sykdom.

© Archive, Getty Images, NASA, ESA

Tidslinje

  • 1088

    Den kinesiske vitenskapsmannen Shen Gua oppfant et magnetisk kompass. Kompassnålen ble magnetisert ved å føre en naturlig magnetstein flere ganger langs nålen i samme retning. Kineserne var de første som kompassnavigerte til sjøs.

  • 1600

    Den engelske naturfilosofen og legen William Gilbert oppdaget at Jorden er magnetisk i seg selv. Det forklarte hvorfor kompassnålen peker mot nord – jordas magnetiske sydpol.

  • 1820

    Var året da H.C. Ørsted for første gang fant sammenhengen mellom magnetisme og elektrisitet. Med et batteri, en metalltråd og et kompass beviste han at begge fenomenene er påvisninger av den samme naturkraften som Ørsted døpte elektromagnetismen.

  • 1865

    Den britiske fysikeren James Clerk Maxwell kom med en totalteori for elektromagnetisme, som inkluderte elektrisitet, magnetisme og lys.

  • 1954

    Den amerikanske fysikeren George Yntema skapte den første superledende elektromagneten. En superledende magnet kan lage ekstremt kraftige og stabile magnetfelter og brukes i dag bl.a. i MR-skannere og partikkelakseleratorer.

  • 1970

    En skotsk forskergruppe bygde verdens første eksperimentelle magnetiske fullskalaskanner. Ti år senere diagnostiserte forskerne for første gang en kreftsykdom ved hjelp av en MR-skanner.

  • 1980

    Satellitten Magsat fra USA målte hele jordas magnetfelt. Målingene frem til da var stort sett foretatt av magnetometre på land, og derfor manglet man data for det meste av kloden som er dekket av hav.

Les også:

Fenomener i fysikken

Amerikansk fysiker vil skape en spiral til fortiden

20 minutter
Magnet
Fenomener i fysikken

Hva gjør metall magnetisk?

1 minutt
Fenomener i fysikken

Magnetfelt sprenger forskeres utstyr

1 minutt

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul