© Shutterstock
Fysikk - Det periodiske systemet

Uran: Radioaktivt - på godt og vondt

27. juni vil Iran begynne å berike uran. Det truer med å bryte atomavtalen fra 2015, som gikk ut på at Iran skulle trappe ned atomprogrammene. Men hvordan berikes uran? Og hva er beriket uran for noe?

Anriket uran gir strøm til millioner av mennesker. Men det dekket også den russiske byen Tsjernobyl med radioaktive, askegrå flak. Og anriket uran er Rolls-Roycen innen politiske maktdemonstrasjoner.

Iran vil nå berike uranet enda mer. Men det er stridt i med den avtalen som Iran inngikk i 2015 med USA, Tyskland, Frankrike, Russland, Kina, EU og Storbritannia. Berikelsen skjer på «bakgrunn av landets behov», som en iransk talsmann uttrykte det overfor nyhetsbyrået AP.

Produksjonen av anriket uran gjør nemlig at Iran kommer enda nærmere å kunne produsere kjernevåpen.

Sentrifugen slynger vekk tunge isotoper

Atomnummeret 92, uran, er et sølvskimrende, radioaktivt metall som er oppkalt etter planeten Uranus. Uran er mest kjent som drivstoff i atomreaktorer og som råmateriale til atombomber – som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki under andre verdenskrig.

Når man beriker uran, endres isotopsammensetningen. Anriket uran har altså et høyere innhold av isotopen U-235 enn uran som finnes naturlig.

Naturlig uran består av to isotoper. Av dette utgjør U-235 0,72 prosent, mens den andre isotopen, U-238, utgjør resten, nemlig 99,28 prosent.

Den roterende kraften som skyver et legeme vekk fra midten – nemlig sentrifugalkraften – gjør berikelsen mulig. Når uranet i gassform, uranhexaflorid, sentrifugeres, slynges de tunge isotopene, U-238, ut mot sentrifugens ytre vegg. De lettere isotopene, U-235, samles derimot omkring sentrifugens akse.

Når de tunge U-238-isotopene er sortert ut ved ytterveggen, er det en større konsentrasjon av de lette U-235-isotopene i sentrifugen. Det er altså anriket uran igjen.

Man trenger omkring 5 prosent anriket uran for å drive et atomkraftverk, mens nivået må være over 90 prosent hvis uranet skal brukes til en atombombe.

Iran vil øke berikelsen fra 3,67 til 20 prosent.

Atombomber, kjernekraft og mye, mye mer

Uran ble fram til midten av 1900-tallet først og fremst utvunnet som restprodukt ved produksjon av blant annet radium, men med oppfinnelsen av atombomben og det senere våpenkappløpet ble uran en enorm industri.

Uran i ulike isotoper og kjemiske forbindelser brukes i dag til både produksjon av ammunisjon, fotografiske kjemikalier og røntgenstråling.

Grunnstoffets lange halveringstid – på 4,47 milliarder år for U-238 og 700 millioner år for U-235 – gjør også at det er velegnet til å tidsbestemme fossiler. Her bruker man uran/bly-dateringen, der den radioaktive nedbrytingen fra uranisotoper til bly-isotoper kan brukes til å tidsbestemme endringer i bergarters sedimenter.

Og da ga uran for 100 år siden glass et festlig skjær.

Veldig små mengder uran i glass gir nemlig glass gulaktiggrønne nyanser. I dag betraktes uranglass som en antikvitet, siden det ikke produseres på samme måte som på 1920-tallet, da produksjonen nådde toppen.

Video: Se selvlysende uran-glass

Les også:

Historie

Hva tørket man seg med før toalettpapiret ble oppfunnet?

0 minutter
Merkurpassage foran solskiven
Merkur

Sjelden planetpassasje blir snart synlig fra Norge

4 minutter
Sølvkre på badet
Insekter

Sølvkre - hvor kommer de fra, og hva er sølvkre?

4 minutter
Mest populære

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!