Alt er bygget av stjernestøv

HJEMMESKOLEN: I det glovarme kaoset etter big bang oppstod de første grunnstoffene. Siden den gang har stjerner skapt resten av naturens materialer, som ­mennesker og alt det vi møter i hverdagen, består av. Nå har forskerne tatt over der naturen slapp: i laboratoriet skaper de enda ­flere byggeklosser. Her får du et overblikk over opphavet til alle grunnstoffene.

HJEMMESKOLEN: I det glovarme kaoset etter big bang oppstod de første grunnstoffene. Siden den gang har stjerner skapt resten av naturens materialer, som ­mennesker og alt det vi møter i hverdagen, består av. Nå har forskerne tatt over der naturen slapp: i laboratoriet skaper de enda ­flere byggeklosser. Her får du et overblikk over opphavet til alle grunnstoffene.

GRUNDSTOF 1-3: Big bang

Big bang fødte de lette grunnstoffene

De første tre grunnstoffene ble skapt i de første 20 minuttene av universets historie. Fra den ekstremt varme ursuppen med frie elementærpartikler som skjøt av sted mellom hverandre, oppsto enorme mengder hydrogen og helium og litt litium.

© Henning Dalhoff/Lotte Fredslund

Big bang er startskuddet til alt

Universet blir født ved big bang som en ekstremt tett og varm klump av energi og materie som utvider seg eksplosivt.

©

Partikler flyter fritt rundt i ursuppen

Elementærpartikler oppstår og flyter fritt rundt i kvark-gluon-plasma fordi varmen forhindrer at de holder sammen.

©

Kvarker finner sammen til enkle kjerner

Temperaturen faller nok til at kvarker kan koble seg sammen tre og tre og danne atomenes kjernepartikler – protoner og nøytroner.

©

De aller første atom­kjernene bygges

Protoner og nøytroner fusjonerer til kjerner av helium og litium. Hydrogen er bare ett proton, så dermed er alle de tre første grunnstoffene skapt.

©

Atomkjerner fanger inn elektroner

Universet er avkjølt til om lag 3000 grader, og nå kan de positive kjernene fange inn negative elektroner: Nøytrale atomer blir dannet.

GRUNDSTOF 4-94: Stjerner

Stjerner skaper naturens byggesteiner

Himmelen er full av kjernereaktorer: stjerner. Gjennom sitt liv og sin død bygger og sprer de grunnstoffene som er nødvendige for å bygge alt i universet.

GRUNDSTOF 95-118: Forskere

Fysikere utvider det periodiske systemet

Forskerne fortsetter naturens arbeid i partikkelakseleratorer som bygger de tyngste grunnstoffene ved å smelte sammen lettere atomkjerner. Prosessen krever stor presisjon og derfor uhyre mange forsøk før et nytt grunnstoff oppstår.

Slik skapes nye tunge grunnstoffer til det periodiske systemet
© Claus Lunau

1. Akselerator gir fart

Hvis forskerne vil skape grunnstoff 115, moscovium, sendes kalsiumatomer inn i en partikkel­akselerator. Billioner av atomer sendes av sted hvert sekund gjennom flere måneder.

Slik skapes nye tunge grunnstoffer til det periodiske systemet
© Claus Lunau

2. Tunge stoffer beskytes

Kalsium treffer atomer av americium, som sitter på en roterende skive. Ved akkurat den riktige kollisjonskraften smelter de sammen til det nye grunnstoffet.

Slik skapes nye tunge grunnstoffer til det periodiske systemet
© Claus Lunau

3. Magneter sorterer

Partiklene fra sammenstøtene farer gjennom et magnetfelt der de kjente grunnstoffene sorteres ut. Bare de tyngste grunnstoffene farer videre.

Slik skapes nye tunge grunnstoffer til det periodiske systemet
© Claus Lunau

4. Detektor finner stoffet

Atomenes hastighet og masse måles i en detektor. Her registreres det nye grunnstoffet og de som det raskt henfaller til.

Jakten på grunnstoff 119 er i gang

I 2016 kulminerte flere år med forsøk i fire nye grunnstoffer. Disse stoffene ble godkjent av International Union of Pure and Applied Chemistry og ført inn i det periodiske systemet. Stoffene har numrene 113, 115, 117 og 118 og fyller ut de siste ledige plassene i systemets sjuende periode.

Fysikere ved det japanske forskningssenteret Riken har begynt å lete etter grunnstoff 119, som foreløpig har fått navnet ununennium.
Direktør Hideto En'yo mener at både grunnstoff 119 og 120 blir oppdaget før 2023. I så fall blir grunnstoffene de første i det periodiske systemets åttende periode.

De tyngste forskerskapte grunnstoffene henfaller på en brøkdel av et sekund og kan ikke brukes i praksis, men det kan kanskje finnes supertunge atomer som er mer stabile og for eksempel kan utnyttes i nye materialer.

Teoretisk er atomer med det rette antallet kjernepartikler – en balanse mellom protoner og nøytroner – mer stabile. Fysikerne leter etter en såkalt stabilitetens øy av atomer med en kjerne med 114, 120 eller 126 protoner og 172 eller 184 nøytroner. Teknologien til å produsere så tunge atomer eksisterer fortsatt ikke.