Atombombene over Hiroshima og Nagasaki i august 1945 er til nå de eneste kjernevåpnene brukt i krig.
Selv om ødeleggelsene var voldsomme, blekner atombombens destruktive kraft sammenlignet med hydrogenbomben.
Begge bomber hører til kategorien kjernevåpen, men fungerer etter ulike prinsipper.
En hydrogenbombe er mer ødeleggende enn en atombombe
Hiroshima-bomben utnyttet fisjon, altså spalting av atomkjerner, i en kjedereaksjon.
I en hydrogenbombe er fisjonen bare en utløser som får tunge hydrogenatomer som kalles deuterium og tritium til å fusjonere.
Under fusjonen mister hydrogenatomene en del av massen sin for å bli til ett atom. Den tapte massen blir i stedet til energi, som frigjøres i en voldsom eksplosjon.
Den største hydrogenbomben som noen gang er detonert, var den sovjetiske Tsar Bomba fra 1961. Prøvesprengningen hadde en sprengkraft på 50 000 kilotonn, eller over 3300 ganger kraften i Hiroshima-bomben.
1. Ødeleggelser
En 15 kilotonns atombombe (Hiroshima-størrelse) vil jevne alt med jorden innen en radius av 230 meter mens tallet er 6000 meter for en 50 000 kilotonns hydrogenbombe som Tsar Bomba.
2. Stråling
Atombombens dødelige strålingsradius er 1,34 kilometer. Her blir alle utsatt for en dose på 500 rem og vil sannsynligvis dø i løpet av en måned. For hydrogenbomben er strålingsradiusen 5 kilometer.
3. Fordeling
Det nøyaktige antallet hydrogenbomber er ukjent, men de utgjør antagelig en stor del av verdens om lag 3000 strategiske langdistansesprenghoder. Antallet aktive atombomber er om lag 6500.