5 ting du ikke visste om Newton
Newton satte ikke bare universets krefter på formel. Han jaktet også på falskmyntnere og syslet med alkymi. Universalgeniet endte sine dager forvirret og eksentrisk – kanskje på grunn av kvikksølvforgiftning.

Newton var en blændende videnskabsmand, men næppe den store pædagog. Kun få kom til hans forelæsninger.
1 Utførte okkulte forsøk i smug

Newton brukte mange av sine våkne timer på å lete etter de vises stein, som ifølge alkymister ikke bare gir evig liv, men også forvandler jern til gull.
Forsøkene fant sted i det skjulte. Alkymi var delvis forbudt av myndighetene på grunn av risikoen for lureri, og kirken var heller ikke begeistret for alkymiens magiske bestanddeler. Først ved Newtons død i 1727 fant man haugevis av manuskripter – over en million ord – som i detalj avslørte Newtons okkulte side.
For at ettermælet hans ikke skulle bli ødelagt, ble de aldri utgitt. I 1936 fikk auksjonshuset Sotheby’s tak i manuskriptene og holdt en stor auksjon. Den kjente økonomen John Maynard Keynes endte med å kjøpe mange av manuskriptene.
Han ga dem senere til King’s College i Cambridge, der Newton i sin tid var professor. Det ligger de den dag i dag.
2 Hunden satte fyr på laboratoriet

En kveld satt Newton og jobbet med en av teoriene sine. Hunden Diamond lå ved føttene hans under bordet da det banket på døren.
Da Newton reiste seg for å åpne, dunket den begeistrede hunden inn i bordbeinet. Stearinlyset på bordet veltet og satte fyr på notatene.
Da Newton så skadene, utbrøt han: «Å, Diamond, Diamond, du aner ikke hvilke ulykker du har stelt i stand.» Månedsvis med vitenskapelige opptegnelser gikk tapt i brannen.
Slik lyder en av de seiglivede historiene om Newton. Men historikerne er skeptiske, for historien opptrer flere steder, men med små variasjoner.
I en annen versjon hadde Newton glemt å lukke vinduet, og det var trekk som veltet lyset. I en tredje versjon er «Diamond» et av prismene hans, som ved et uhell konsentrerer sollyset og får de store tankene til å gå opp i røyk.
3 Forgiftet seg selv med kvikksølv

I tråd med tidens tradisjon tok man et avtrykk av Newtons ansikt på dødsleiet. Dødsmasken henger i dag hos Royal Society, og man aner et forpint uttrykk. Den aldrende Newton led blant annet av søvnløshet, dårlig fordøyelse og skjelvinger.
I brev klager han over helsen og beklager sin irrasjonelle oppførsel og alle de fornærmelsene han har levert.
Nesten 300 år senere – i 1979 – kunne forskere komme med en teori om årsaken til den dårlige helsen og de beryktede humørsvingningene: kvikksølvforgiftning.
De undersøkte en lokk av håret hans, som viste seg å inneholde 15 ganger så mye som normalt av det skadelige tungmetallet – samt en forhøyet mengde arsenikk og bly.
Kvikksølv var fast bestanddel i mange av Newtons forsøk, og symptomene stemmer med det vi vet om konsekvensene av kvikksølvforgiftning.
4 Ingen kom på forelesningene hans

Hvis Newton på en mirakuløs måte gjenoppsto fra de døde og bestemte seg for å holde en forelesning, ville auditoriet uten tvil være fullt. Men slik var det ikke da han levde.
Newton var professor i matematikk ved Cambridge-universitet i årene 1669 til 1702, og den gangen, som i dag, var stillingen delt mellom forskning og undervisning.
Han ble forventet å undervise minst en gang i uka i «geometri, geografi, statikk, optikk eller en annen matematisk disiplin», som det sto i vedtektene.
Men undervisning interesserte ham ikke – forskningen hadde hans fulle oppmerksomhet. Og det kunne studentene antagelig merke. I hvert fall skjedde det ofte at salen var halvtom når han foreleste.
5 Var sentralbanksjef i nesten 30 år

I 1696 flyttet Newton fra Cambridge til London. Han hadde fått jobb som kongelig myntmester, noe i retning av sentralbanksjef.
I løpet av 1600-tallet hadde Englands byer vokst seg store, og det ble stadig flere kolonier. Men pengevesenet hadde ikke holdt tritt med utviklingen.
Utnevnelsen var trolig mest ment som en æresbevisning, men Newton kastet seg ut i arbeidet; blant annet tilbakekalte han alle de gamle sølvmyntene og erstattet dem med en ny og mer pålitelig valuta. En femtedel av myntene de fikk inn, var falske, mente Newton.
Han gikk foran i jakten på falskmyntnere ved å spore opp og avhøre de mistenkte – flere av dem fikk han dømt til døden. Den kriminelle underverdenen sendte flere drapstrusler, men Newton lot seg ikke affisere, og han besatt posten fram til sin død.