Vi hadde sex med alt og alle: Du er en lett blanding

I dag står Homo sapiens alene igjen, men fram til for 40 000 år siden levde vi tett sammen med andre menneskearter, og vi fikk barn med dem. Ny forskning viser at de første moderne mennesker så langt mer ulike ut enn vi gjør i dag.

I dag står Homo sapiens alene igjen, men fram til for 40 000 år siden levde vi tett sammen med andre menneskearter, og vi fikk barn med dem. Ny forskning viser at de første moderne mennesker så langt mer ulike ut enn vi gjør i dag.

Shutterstock & Kennis & Kennis

Med en børste fjerner Émile Ennouchi de siste støvkornene og løftene funnet opp i den sterke afrikanske sola.

Kraniet er litt skjevt etter mange årtusener i bakken, men er ellers i god stand. Langsomt roterer han det og betrakter det fra alle vinkler mens han lar fingrene gli over den fortykkede knokkelen over øyehulene.

Året var 1961, og antropologen Ennouchi ledet de omfattende arkeologiske utgravingene ved Jebel Irhoud 50 kilometer sørøst for byen Safi i Marokko. Det godt bevarte funnet ble først identifisert som neandertaler, men senere fant forskere så mange likheter med vår egen art at det ble klassifisert som en tidlig Homo sapiens.

Alderen ble anslått til om lag 160 000 år, og dermed passet kraniet med teorien om menneskets opprinnelse som har vært gjeldende fram til for kort tid siden.

Den gikk ut på at Homo sapiens oppsto i Øst-Afrika for omkring 200 000 år siden, og herfra spredte det overlegne moderne mennesket seg ut over planeten fram til om lag 60 000 år siden.

Du er 93 prosent neandertaler

Bare mellom halvannen og sju prosent av DNA-et til moderne mennesker er unik for menneskearten vår, viser ny forskning.

Forskere fra University of California i Santa Cruz har brukt en ny datamodell til å lage en oversikt over DNA-et til 279 nålevende mennesker. Ut fra dette helhetsbildet har de gjennomgått hvert punkt i koden for å fastslå om DNA-et er fra en felles Homo sapiens-stamfar eller en av de to forhistoriske menneskeartene, neandertalerne og denisovaene.

Det ser ut til at mesteparten av vårt unike Homo sapiens-DNA spiller en rolle for hjernens funksjon og utvikling, men nøyaktig hvilken vet ikke forskerne enda.

Men i 2017 klarte forskere å datere Jebel Irhoud-funnet mer presist. Kraniet er ikke 160 000, men 315 000, år gammelt. Dermed har arten vår, Homo sapiens, med ett blitt omkring 100 000 år eldre.

Kraniet fra Jebel Irhoud rokker ikke bare ved det tidspunktet da det moderne mennesket oppsto, men også ved teorien om at det skjedde i Øst-Afrika – for hvordan kan det da henge sammen at det eldste eksemplaret er funnet 6000 kilometer unna – i Marokko?

Men kraniet rommer kanskje også en del av svaret. Selv om det er et individ av Homo sapiens, peker noen trekk i retning av eldre arter, og det samme gjelder flere andre Homo sapiens-funn: De blander moderne og mer opprinnelige trekk.

Stamfedrene våre minnet altså mer om en broket storfamilie med mange blandingsformer enn om en rendyrket art.

Mennesket har en høyere panne og en spinklere kjeve sammenlignet med neandertalerne.

© Studio Daynes/LookatSciences & Shutterstock

Kraniet er avgjørende

Kraniet er nøkkelen når forskerne skal vurdere om et funn er et moderne menneske. Men det finnes ikke ett bestemt trekk som skiller Homo sapiens fra neandertalerne og andre nære slektninger. I stedet ser forskerne på en rekke ulike trekk som til sammen gir mennesket sitt karakteristiske utseende.

Sammenlignet med neandertalere har homo sapiens et flatere ansikt. Pannen vår er høyere og mer loddrett, øyenbrynsbuen er spinklere eller helt fraværende, og hjernekassen er mer kuleformet.

Homo sapiens oppsto i hele Afrika

Funnet av den eldste Homo sapiens langt fra menneskets antatte vugge i Øst-Afrika har fått forskere til å forlate den gamle teorien og begynne på nytt.

I 2018 la en gruppe antropologer under ledelse av Eleanor Scerri fra University of Oxford i Storbritannia fram teorien «afrikansk multiregionalisme». Teorien sier at de kjennetegnene som i dag definerer Homo sapiens, oppsto litt etter litt over flere hundre tusen år i mindre grupper av mennesker over det meste av Afrika.

De første eksemplarene av arten Homo sapiens var vesentlig mer ulike fra hverandre enn mennesker er i dag – tross variasjonen vi i dag ser i høyde, omfang og hudfarge. De store forskjellene skyldtes at grupper av mennesker utviklet seg uten kontakt med hverandre i perioder på titusenvis av år.

Hvis det var mulig å reise tilbake i tiden og besøke alle, ville vi se at ingen av dem lignet oss på et prikk.

Noen hadde robuste kjever og tenner, andre en kraftig knokkelknoll i nakken som var feste for solide halsmuskler, og andre igjen en skrånende panne og en massiv beinbue over øynene, som vi ser hos menneskets eldre forfedre.

Likevel betrakter forskerne dem som Homo sapiens, fordi de samtidig hadde flere nåtidige mennesketrekk som for eksempel et smalt bekken, en stor hjerne i et kuleformet kranium og spinkle tenner i en smal kjeve.

Afrikansk multiregionalisme er i dag den teorien som ifølge mange forskere best forklarer at det 315 000 år gamle Jebel Irhoud-mennesket og andre nesten like gamle afrikanske funn har moderne anatomiske kjennetegn, mens de samme trekkene er fraværende på noen mye yngre funn.

Da Homo sapiens oppsto, skiftet klimaet i Afrika ganske dramatisk. Tørke skilte de ulike stammene av Homo sapiens, slik at de utviklet seg hver for seg. I perioder med frodigere klima møttes gruppene, slik at genene ble blandet.

©

130.000 år siden: Vått og frodig

I noen perioder, som for eksempel for om lag 130 000 år siden, fikk Afrika mer nedbør enn i dag. Store deler av kontinentet var dekket av skog eller savanne, og det gjorde at de enkelte gruppene av mennesker kunne ferdes nesten overalt.

©

25.000 år siden: Tørt og goldt

På andre tidspunkter, som for eksempel for 25 000 år siden, var Afrika tørrere enn i dag. Ørkener dekket mye som kontinentet, og det var lite skog. I de periodene ble menneskegruppene isolert fra hverandre og utviklet særegne trekk.

Teorien setter samtidig en stopper for jakten på det forskerne kaller en autapomorfi for det moderne mennesket. Det vil si ett enkelt kjennetegn som gjør det mulig å skille «oss» fra «dem» (fordi det finnes hos alle moderne mennesker, men ikke hos noen av de artene som vi er nærmest beslektet med).

Et slikt trekk eksisterer ikke hvis Homo sapiens utviklet seg slik Eleanor Scerri beskriver det. Dermed blir det også umulig å trekke klare grenser mellom Homo sapiens og andre menneskeformer som også utviklet seg fra arten Homo heidelbergensis.

De fleste forskere tror det skjedde en gang for mellom 315 000 og 400 000 år siden, for lenger tilbake har funnene bare antydninger til moderne trekk.

Mennesket nådde tidlig til Kina

Bevæpnet med den nye historien om Homo sapiens i Afrika tar forskerne nå også et nytt blikk på når forfedrene våre tok spranget fra sitt opprinnelige kontinent og spredte seg over store deler av kloden.

Hittil har den utviklingen blitt datert til om lag 60 000 år siden, men i 2015 fant forskere i en hule i det sørlige Kina 47 tenner som umiskjennelig var fra Homo sapiens. Tennene kunne ikke dateres direkte, men laget over tennene hadde en alder på 80 000 år.

Samtidig er fossile knokler fra elefant, hyene og panda i samme lag som tennene datert til 120 000 år før vår tid.

Selv om det gir et bredt spenn for når anatomisk moderne mennesker bodde i hulen, må de nesten med sikkerhet ha forlatt Afrika mye tidligere enn for 60 000 år siden.

Vi erobret verden med stein, bein og lyder

Redskaper var nøkkelen til suksess for Homo sapiens. Oppfinnsomheten gjorde oss i stand til å overleve i ugjestfrie miljøer, fra det varmeste Afrika til istidens Europa, og gjorde til syvende og sist at vi erobret verden.

500.000 år siden: Bruker stein til jakt

Allerede for 500 000 år siden brukte forfedrene til Homo sapiens spydspisser av stein. Riper på steiner funnet i Sør-Afrika tyder på at de både ble brukt til å stikke med, og at de ble bundet fast til en pinne. Oppfinnelsen gjorde at det ble mye enklere å nedlegge et byttedyr.

© Jayne Wilkins

350.000 år siden: Bruker store steiner

Det kom et teknologisk sprang da forfedrene våre, og senere også neandertalerne, gikk fra å bruke steiner det var slått splinter av til å bruke selve splintene. Dermed ble det mulig å lage finere og mer spesialisert verktøy til å stikke, skjære og skrape med.

© Mohammed Kamal, MPI EVA Leipzig

320.000 år siden: Handler med glass

Gamle steinredskaper av vulkansk glass dukket nylig opp i en utgraving i Kenya. De svarte steinene, som kalles obsidian, kan bli til veldig skarpe splinter, men finnes ikke naturlig i dette området. Derfor tror forskerne at steinene er det første tegnet på handel mellom mennesker.

© SPL

100.000 år siden: Produserer perler

Allerede for om lag 100 000 år siden pyntet mennesker seg med halskjeder, viser funn av havsnegleskall som noen har boret hull i. Skallene, som er funnet i Marokko, Algerie, Israel og Sør-Afrika, ser ut til å ha vært en utbredt skikk og ble kanskje brukt som handelsvare.

© Getty Images

90.000 år siden: Gjør bein til kniver

Mennesker langs kysten av Marokko laget lette og skarpe kniver ved å dele ribbein fra store klovdyr og deretter slipe dem. Knivene har vært perfekte til å rense de fiskene som utgjorde en stor del av kostholdet til disse menneskene, og var også sterke nok til å skjære i lær med.

© Bouzouggar et al/PLoS

90.000 år siden: Spidder fisk med harpunspiss

Ved Semlikielven i Kongo har forskere funnet en harpun av bein som gjorde det mulig å spidde fisk på opptil 70 kilo. Analyser av neandertaler­skjeletter tyder på at de, i motsetning til Homo sapiens, ikke spiste fisk.

© Chip Clark, Smithsonian Institution

73.000 år siden: Tegner med oker

Okerstreker i Blomboshulen i Sør-Afrika er de eldste tegnene på at mennesker har brukt tegneredskaper. Med en 1–3 mm tynn penn av fargestoffet oker laget forfedrene våre et tegn som minner om en hashtag. Funnet er også det eldste hulemaleriet som er kjent.

© D’Errico/Henshilwood/Nature

34.000 år siden: Farger stoff og tråd

Klesfiber av lin som er funnet i en hule i Georgia, inneholder rester av fargestoff og ble sannsynligvis brukt som klær. Noen av fibrene var flettet sammen og ble antagelig brukt til å sy sammen lær med. Neandertalere gikk derimot i kapper av skinn.

© Michael Balter & Südtiroler Archäologiemuseum

11.700 år siden: Finner opp landbruk

De første sporene av landbruk dukker opp akkurat når istiden slutter, for om lag 11 700 år siden. I begynnelsen var landbruk trolig bare et supplement til jakt, men etter hvert som foredling av kornsorter og husdyr ga et større utbytte, begynte flere å slå seg ned som bønder.

© Getty Images

8600 år siden: Holder på kunnskap

Et viktig redskap Homo sapiens utviklet, er skriftspråket, som for første gang gjorde det mulig å overføre kunnskap på tvers av tid og sted. Den eldste kjente skriften er 16 Jiahu-tegn fra Kina, som er 8600 år gamle. Med utbredelsen av skriften begynner historisk tid.

Nærmere studier har imidlertid pekt på at tennene er slitt på samme måte som moderne tenner, og det har fått en del forskere til å tvile på om de i praksis er så gamle. Enkelte har faktisk foreslått at det må være gått noe galt under utgravingene, altså at funn fra ulike lag har blitt blandet.

Men teorien om at mennesket utvandret mye tidligere fra Afrika, fikk ytterligere vind i seilene i 2018. I Misliya-hulen i den nordlige delen av Israel fant en gruppe forskere ledet av professor Israel Hershkovitz fra universitetet i Tel Aviv en overkjeve med åtte tenner som tydeligvis har sittet i munnen på en Homo sapiens.

Funnet ble datert til mellom 177 000 og 185 000 år siden, og dermed er det nå nesten sikkert at Homo sapiens forlot Afrika lenge før de store utvandringsbølgene for om lag 60 000 år siden.

Hvor langt disse første moderne utvandrerne nådde, og om de har etterkommere i dag, er uvisst, men i tillegg til tennene fra det sørlige Kina er det flere tegn på at reisen ikke sluttet i Israel.

I 2018 fant forskere for eksempel en fingerknokkel i Saudi-Arabia som også stammer fra en tidlig Homo sapiens. Den er datert til for 88 000 år siden, og det tyder på at forfedrene våre i hvert fall spredte seg til Den arabiske halvøy, som den gang var mye frodigere enn i dag.

Andre menneskearter lever i oss

Hvis det levde Homo sapiens utenfor Afrika for kanskje 200 000 år siden, var den perioden da forfedrene våre overlappet med andre menneskearter, mye lenger enn hittil antatt.

Forskerne har i mange år visst at det moderne mennesket levde i de samme delene av Europa som neandertaleren for mellom 40 000 og 45 000 år siden. Men med en tidlig utvandring fra Afrika møtte forfedrene våre med sikkerhet også en eller flere av de andre menneskeartene som allerede bebodde store deler av kloden.

Ikke nok med at forfedrene våre bebodde de samme områdene som andre menneskearter – de må også ha fått barn med dem, viser analyser av genene til mennesker som lever i dag.

Mellom 1 og 4 prosent av DNA-et hos moderne europeere stammer altså fra neandertalere, og noen steder i det sørøstlige Asia og Oseania har innbyggerne opptil 5 prosent DNA fra denisova-mennesket – en menneskeart som er identifisert ut fra noen få knokkelfunn i en hule i Altaifjellene i Sibir.

Forfedrene våre levde sammen med minst fire andre menneskearter. Ny forskning viser at artene paret seg med hverandre på kryss og tvers, og neandertalere og denisovaer lever videre i genene våre i dag.

© Kennis & Kennis

1. Tidlige moderne mennesker og østlige neandertalere

DNA-analyser viser at tidlige moderne mennesker paret seg med østlige neandertalere, antagelig i Midtøsten, for om lag 100 000 år siden. Forskerne vet ikke om denne mennesketypen har etterkommere i dag.

© Kennis & Kennis & Shutterstock

2. Moderne europeere og vestlige neandertalere

For 60 000 år siden utvekslet moderne europeere gener med vestlige neandertalere, antagelig i Midt­østen. Det nære samlivet fortsatte i Europa, og dagens europeere har derfor 1–4 prosent neandertal-DNA.

© Shutterstock

3. Moderne asiater og Denisova-mennesker

I 2012 viste forskere at denisova-­menneskets DNA lever videre i den innfødte befolkningen Oseania, Australia og det østlige Asia, som har opptil 5 prosent denisovagener. Akkurat hvor og når møtet fant sted, er fortsatt uvisst.

© Kennis & Kennis

4. Østlige neandertalere og Denisova-mennesker

I 2013 viste et fossil fra hulen der denisova-mennesket ble funnet at arten også hadde intime relasjoner med neandertalerne. Individet i hulen hadde 17 prosent neandertal-DNA. Møtet fant sted for over 50 000 år siden, antagelig i Asia.

© Oliver Larsen

5. Denisova-mennesker og ukjent art

Denisova-menneskets gener inneholdt også helt ukjent DNA, viste studier i 2013. Kanskje stammer det fra vår direkte stamfar Homo heidelbergensis eller den tidligere stamfaren Homo erectus.

© Shutterstock

6. Moderne afrikanere og ukjent art

I 2018 fant forskere tegn på at også moderne afrikanere – det vil si etterkommere av Homo sapiens som aldri forlot Afrika – har blandet gener med en annen menneskeart. Forskerne har fortsatt ikke identifisert arten.

Temming av ulver ga oss en fordel

Oppdagelsen av at forfedrene våre fikk barn med de andre menneskeartene, har gjort mysteriet om hvorfor de forsvant enda større. Vi finner kanskje aldri det endelige svaret, men forskerne har flere teorier om hvilke begivenheter som kan ha utspilt seg.

Kanskje møtte vi de andre med åpne armer – og smittet dem med sykdommer som de ikke hadde motstandskraft mot.

Kanskje var det temmingen av ulven som ga en avgjørende fordel i jakten på storvilt. Det kan ha utkonkurrerte de andre over tid – det har den amerikanske antropologen Pat Shipman nylig foreslått. Eller kanskje forsvant de først og fremst av naturlige årsaker.

Et av de voldsomste vulkanutbruddene i Europas historie, som jevnet supervulkanen Campi Flegrei i Italia med jorda, fant for eksempel sted for om lag 39 300 år siden – akkurat da de siste sporene av de vestlige neandertalerne forsvinner.

Neandertaleren haler inn på det moderne mennesket

Sosialt og kulturelt skilte Homo sapiens ut seg fra de andre menneskeartene som levde samtidig. Men nye funn viser at grensen mellom artene ikke var vanntett, og det var for eksempel mange likheter mellom neandertalere og Homo sapiens.

© Stuart Jackson-Carter/DK Images

Jaktet storvilt

For om lag 400 000 år siden gikk de første menneskene over fra å jakte på for eksempel kaniner til å jakte på storvilt. Det krevde omfattende samarbeid mellom jegerne, noe som igjen krevde kommunikasjon og antagelig også språk – evner som hittil har blitt regnet for unike for Homo sapiens. Men i 2016 påviste forskere at også neandertalere jaktet på storvilt med avanserte strategier. Forskningen viste blant annet at søsterarten vår drev bisoner, hester og urokser inn i lukkede
daler, slik at de ikke kunne flykte.

© Chip Clark, Smithsonian Institution

Levde i store grupper?

Da vi for om lag 150 000 år siden begynte å leve sammen i større grupper, måtte mennesket utvikle nye, avanserte samfunnsnormer. Livet i store grupper innebar samtidig at noen individer kunne spesialisere seg på for eksempel å produsere redskaper. Forskerne vet ikke om neandertalerne gjennomgikk den samme utviklingen, så på det punktet kan forfedrene våre kanskje fortsatt regnes for overlegne.

© P. Saura

Malte hulemalerier

For om lag 40 000 år siden eksploderte evnene til Homo sapiens når det gjelder redskaper og kunst, som for alvor dukket opp i den tiden. Forskerne ser det som tegn på et markant løft i menneskets tenkeevne. Men i 2018 fant forskere de første sikre bevisene på at neandertalere også skapte hulemalerier. Maleriene med trappeformer, prikker og håndavtrykk er funnet tre steder i Spania.

De siste årenes oppdagelser har vist at både opprinnelsen og utbredelsen av Homo sapiens er mye mer komplisert enn den tradisjonelle forklaringen.

Vi vet nå at vi oppsto over hele Afrika, at vi utvandret i flere bølger, den første allerede for nesten 200 000 år siden, og at det moderne mennesket levde sammen med andre menneskearter i titusenvis av år.

Hvis forskerne har lært én ting av de siste årenes oppdagelser, er det at historien slett ikke er fortalt ferdig. Kunnskapen vår om menneskets historie bygger på veldig få funn, og en ny datering av et enkelt kranium fra
Marokko var derfor nok til med ett slag å gjøre arten vår mye eldre.

Et sted i jordlagene ligger det utvilsomt et nytt funn og venter på å omskrive menneskets historie igjen.

DNA-analyse og datering har omskrevet forhistorien vår

Tidligere kunne forskerne bare artsbestemme og datere fossiler ut fra utseendet, men ved hjelp av DNA-analyser og nye dateringsmetoder har vi i dag fått et langt mer detaljert innblikk i våre forfedres privatliv og opprinnelse.

© T. Higham, University of Oxford

13-årig jente var en krysning mellom to menneskearter

I en hule i Sibir fant forskere i 2008 en bit av en fingerknokkel. Den stammer fra en 13 år gammel jente som døde for 90 000 år siden. Nå har forskere klart å trekke ut nok DNA til å bestemme jentas familieforhold. DNA-et forteller at moren var neandertaler, mens faren var denisova-menneske. Det er første gang forskere har funnet en krysning mellom to menneskearter.

© NHM & Mohammed Kamal, MPI EVA Leipzig

Ustabile elektroner har gjort mennesket 100 000 år eldre

Kraniet fra Jebel Irhoud i Marokko ble opprinnelig datert til for 40 000 år siden, men en ny daterings­metode har avslørt at det er 315 000 år gammelt og dermed det eldste Homo sapiens-funnet. Kraniet kan ikke dateres direkte, men forskerne har i stedet datert flintredskaper i samme lag. Luminositetmetoden bygger på at flintens krystallstruktur fanger ustabile elektroner med en kjent hastighet.