Pangea

Pangea – Hva var Pangea?

En gang var nesten alle landmasser samlet i ett kontinent, Pangea. Hvordan oppstod det, og hvorfor delte det seg i de kontinentene vi kjenner i dag?

En gang var nesten alle landmasser samlet i ett kontinent, Pangea. Hvordan oppstod det, og hvorfor delte det seg i de kontinentene vi kjenner i dag?

Claus Lunau

Pangea

Pangea var et såkalt superkontinent, som fram til for om lag 200 millioner år siden samlet nesten alle landområder på jorden.

Allerede tidlig på 1900-tallet innså den tyske meteorologen Alfred Wegener at Afrika og Sør-Amerika en gang hadde hengt sammen. Han foreslo at det samme gjaldt de andre verdensdelene, og Wegener døpte dette samlede kontinentet Pangea, som betyr ’alt land’ på gresk.

Superkontinenter samler landmassen

Teorien ble utvidet i 1988, da forskerne R. Damian Nance, Thomas Worsley og Judith Moody påviste at Pangea verken var første eller siste kontinent av denne typen.

Mesteparten av alle landmasser på jorden kolliderer nemlig med jevne mellomrom i et globalt sammenstøt og skaper et superkontinent som deretter går i stykker og slipper verdensdelene fri på ny.

Sammenstøt mellom kontinentalplatene, som jordens landmasser hviler på, skapte superkontinentet Pangea.

Pangea: Kontinentalplater støter sammen
© Claus Lunau

325 millioner år siden: Kontinenter kolliderer

Nesten alt land på jorden er samlet i to kontinenter, Laurasia og Gondwana. Kontinentalplatene som de to hviler på, støter inn i hverandre og lukker Tethyshavet.

Pangea samlet kontinent
© Claus Lunau

235 millioner år siden: Pangea samler alt land

Alle landmassene er nå samlet i Pangea – etter de to greske ordene for alt (pan) og land/jord (gaia), mens resten av kloden er dekket av havet Panthalassa. Thalassa betyr hav.

Pangea: Verdensdelene dannes
© Claus Lunau

140 millioner år siden: Verdensdelene dannes

Kontinentalplatene flytter seg fra hverandre og begynner dermed å bryte Pangea opp i biter. Nord-Atlanterhavet er et smalt sund, mens Afrika og Sør-Amerika fortsatt klamrer seg til hverandre.

Neste superkontinent er Pangea Ultima

Pangea er jordens siste superkontinent og begynte å dele seg for om lag 200 millioner år siden, på grensen mellom de to geologiske periodene trias og jura, da dinosaurene hersket.

Siden den gang har verdensdelene drevet fra hverandre og åpnet store havbassenger som for eksempel Atlanterhavet og Det indiske hav.

Geologene er enige om at vi i dag er nær maksimal spredning av kontinentene før de igjen begynner å samle seg til det neste superkontinentet, som kalles Pangea Ultima, om kanskje 200 millioner år.

Pangea Ultima

Pangea Ultima vil bli jordens neste superkontinent.

© Shutterstock

Superkontinenter som Pangea forandrer også jordens klima.

På et superkontinent vil nemlig en stor del av landjorda ende som knusktørr ørken, siden avstanden til havet forhindrer transport av vann – akkurat som Australias klima i dag, bare i en mye større skala.

På Pangea var 99 prosent av livet forvist til en stripe langs kystene.