Minkpels og knokler fikk oss gjennom istiden

Istidens klær skulle beskytte mot kulden. Flere funn har gitt et uvurderlig innblikk i bekledning fra denne tiden. De viser at folk takket være synåler kunne produsere varme, fasongsydde klær. I døden var en mann som levde i Russland for 28 000 år siden iført lærtunika, lærbukser, skinnmokasiner, en lang skinnkappe og en hatt som på baksiden var prydet med 24 revetenner.

Alle klærne var dekorert med tusenvis av perler skåret ut av mammutbein – perlene var tredd på snor og festet til klærne i sirlige rekker. Ifølge forskernes beregninger har det tatt 2625 timer bare å lage og montere de nesten 3000 perlene.

Neandertalere var ikke like velkledde. I motsetning til oss hadde de ikke synåler og svøpte seg i løse kapper. Ut fra de ulike restene av dyr som er funnet ved ildsteder på istidens boplasser, slo et kanadisk forskerteam i 2016 fast at slektningene våre sannsynligvis ikke hadde varmt yttertøy. På våre boplasser er det massevis av rester fra dyr som jerv, mink og kanin, som kunne flås og bli til lune, vindtette klær. På neandertalernes boplasser finnes særlig rester fra okse og hjort, men slike huder har ikke like gode varmeegenskaper.

2. Hytter av 20 tonn med knokler

Istidsfolket led ikke av idémangel når det gjaldt boligbygging. Det viser over 70 hytter som ble oppført for inntil 14 000 år siden. Hyttene består av knokler fra mammuter og har blitt funnet på en rekke bosetninger i blant annet Ukraina og Russland. Hyttene ble oppført som byggesett av opp mot 600 små og store knokler. Alt fra de gigantiske støttennene og kraniet til lårbein og tåknokler inngikk i de runde boligene som hadde en innvendig diameter på mellom

fem og ti meter. Arkeologene har regnet ut at det var nokså komplisert å bygge hyttene. Fire personer brukte trolig omkring en uke å oppføre bare en eneste av dem. I tillegg kom den tiden det tok å samle inn knoklene. Noen hytter besto av knokler fra 150 ulike mammuter, og i alt gikk det om lag 20 tonn knokler til en enkelt hytte. Siden en støttann kunne veie omkring 200 kilo, må det ha vært litt av en jobb å håndtere de enorme «byggeklossene» som boligene besto av.

3. Tannleger ordnet opp

Analyser av tenner fra 52 voksne mennesker funnet i en grotte i Marokko avslørte i 2014 at hull i tennene var svært utbredt allerede for omkring 15 000 år siden. De oppsto altså ikke som hittil antatt samtidig med landbruket og bearbeidet mat for om lag 10 000 år siden. Hos over halvparten av disse individene var tennene fylt med hull. I grotten fant forskerne også synderen i form av rester av stivelsesholdige pinjekjerner og søte eikenøtter, som antagelig ble malt til mel og deretter laget til grøt eller brød.

Nå viser ny forskning at en slags tannleger fantes allerede i istiden. I april 2017 meddelte en internasjonal forskergruppe at de på 13 000 år gamle tenner fra Italia har funnet verdens eldste fyllinger.