«Little Boy» og «Fat Man» het de to atombombene amerikanerne slapp over Hiroshima og Nagasaki i august, 1945. Noen få sekunder etter at bombene gikk av, hadde de allerede drept hundretusenvis av mennesker.
Innen en radius av én engelsk mil – eller litt over 1,6 kilometer – pulveriserte bombene alt og alle. Eneste unntak var noen få bygninger av forsterket betong.
Og de to bombene som rammet Hiroshima og Nagasaki, er små sammenlignet med moderne kjernevåpen, spesielt de som Russland og USA har i dag.
Heldigvis betrakter militæreksperter det fortsatt som usannsynlig at atommaktene faktisk gjør alvor av truslene sine – til tross for at Putin har begynt å rasle med sablene i forbindelse med Ukraina-krigen.
Men selv om bomben faller, og paddehatten skyter mot himmelen, er det noen triks for å klare seg gjennom et atom-angrep. Her får du vitenskapens beste råd til å overleve dommedagsvåpenet, både de øyeblikkelige og de langvarige virkningene.
TRYKK HER for å se hva som ville skje hvis en moderne atombombe traff Oslo
Første kvarter: Beskytt deg mot trykk- og varmebølgen
Det beste rådet for å overleve en atombombe er naturligvis å være så langt unna eksplosjonen – eller ground zero – som overhode mulig.
Innen en viss rekkevidde pulveriseres alt og alle av eksplosjonens kraft. Hvis du befinner deg innen dette området, er det ikke så mye å gjøre.
Hvis du er langt nok unna detonasjonen til at den ikke dreper deg, kan du imidlertid ta en rekke forholdsregler mot den brennende muren av luft.
Lufttrykket blåser bygninger over ende
Hvis du kan, bør du umiddelbart komme deg ned i et bomberom eller en kjeller. Alt under bakken er bra så lenge det ikke er en risiko for at utgangene blir blokkert. Lufttrykket fra eksplosjonen knuser og velter de fleste bygninger slik at du må være sikker på å kunne komme ut igjen.
Legg deg på bakken med lukkede øyne, hendene under kroppen og åpen munn hvis du ikke kan komme ned i et bomberom.
Det kan også hjelpe å finne en liten fordypning i bakken. Her har du de beste sjansene for ikke å bli truffet av murblokker, glasskår eller andre farlige materialer fra de knuste bygningene som lufttrykket skyter mot deg med dødelig fart.
En kopi av den originale «Fat Man»-bomben som traff Nagasaki 9. august, 1945.
Atomvåpen i dag
I 1986, da Den kalde krigen var på sitt høyeste, rådet verdens atommakter over mer enn 64 000 atomvåpen.
I dag er det omkring 9000 atomvåpen i verden, anslår tidsskriftet Bulletin of Atomic Scientists.
Russland har nesten halvparten av dem, og i tillegg har USA nesten 4000.
Mens antallet atomvåpen har blitt lavere, har bombene til gjengjeld blitt mye større.
«Fat Man» – bomben som traff Nagasaki, hadde en sprengladning på 21 kt. Den eksploderte altså med samme kraft som 21 tusen tonn TNT-sprengstoff.
I 1961 foretok russerne en testsprengning med den så langt største atombomben i historien, Tsar Bomba. Den hadde en sprengladning på 50 megatonn TNT – eller mer enn 2000 ganger så mye som «Fat Man».
Braket ødelegger ører og øyne
Det er viktig å lukke øynene, og du må under ingen omstendigheter se på eksplosjonen. Lysglimtet er så kraftig at det kan blende deg i opp til flere minutter. En bombe på et megatonn (noe som er omkring 80 ganger så stor som «Little Boy», men fortsatt liten etter moderne standarder) kan blende mer enn 20 kilometer unna på en klar dag.
Braket fører til enorm belastning på trommehinnene. Du må holde munnen åpen slik at kraniet kan kvitte seg med en del av trykket uten å knuse de sårbare hinnene i øret.
Infernoet steker huden din
Eksplosjonen utvikler ekstremt høye temperaturer. Hiroshima-bomben utviklet temperaturer på 300 000 grader celsius. Det er 300 ganger varmere det avdøde kremeres ved. Dekk så mye av huden din som mulig slik at du ikke får unødige forbrenninger.
Gjem hendene dine under kroppen når du søker ly på bakken, og dekk ansiktet med et tørkle eller lignende hvis du har det.
På grunn av de høye temperaturene må du også kvitte deg med brennbare materialer som nylon og oljebaserte stoffer. De vil selvantenne når bølgen av trykk og varme rammer.
Hvite klær kan også hjelpe. Mens svart stoff absorberer varmen, blir en del av varmen reflektert av det hvite, og det kan redusere risikoen for forbrenning.
Når varmen, trykket og braket forhåpentligvis har passert deg, har du omkring femten minutter på å komme deg innendørs. Deretter vil det nemlig regner med radioaktivt nedfall.
Første time: Finn ly for kreftframkallende nedfall
Nedfallet regner ned over dommedagsscenen som giftig, radioaktivt støv. Det er materialet fra soppskyen som har blitt kraftig bestrålt under eksplosjonen og nå faller ned til bakken igjen.
Du har omkring et kvarter før nedfallet rammer. Radioaktiviteten er farligst rett etter eksplosjonen mens strålingen fortsatt er på sitt høyeste. En time etter braket er faren fra nedfall redusert med 55 prosent, og etter et døgn har den falt med 80 prosent. Så det handler om å komme raskt i ly og bli der.
Vinden sprer radioaktivt støv
Gå mot vindretningen når du må finne ly. Vinden blåser nedfallet i en retning, og her vil det naturligvis være mer nedfall, stråling og fare.
Hvis du får for mye nedfall på huden, kan det resultere i strålingsforgiftning. Det kan få cellene til å mutere og i verste fall være livsfarlig. En annen fare er de langsommere mutasjonene som øker risikoen for å få kreft betydelig.
Det viktigste er å få tak over hodet slik at den radioaktive soten som regner ned, ikke kommer i kontakt med huden din.
Hvis du søker tilflukt i en bygning over bakken, bør du oppholde deg så langt unna vinduene som mulig, slik at det er mer avstand mellom deg og de radioaktive partiklene. Hvis du gjemmer deg i en blokk, bør du søke mot en av de midterste etasjene, slik at det er så mye av bygningen som mulig mellom deg og strålene.
En atombombe sender radioaktive støvpartikler opp i luften, slik at de danner en form som en sopp.
Første døgn: Vask av nedfallet og hold deg innendørs i to døgn
Når du har funnet et sted å beskytte deg mot nedfallet, bør du bli der i minst to døgn og helst omkring en uke. Selv om du ikke er sammen med familien din, bør du vente med å oppsøke dem til strålingen ikke lenger er like farlig.
Etter to uker er det bare én prosent av den opprinnelige strålingen igjen.
Nedfallet forgifter gjennom huden
Å dusje så snart som mulig er også en god idé. Bruk helst varmt vann og skrubb forsiktig med såpe for å få av så mye nedfall som mulig. Pass på du ikke skrubber hull på huden din slik at nedfall kan finne veien til blodet. Dekk også eventuelle riper eller sår mens du dusjer.
Etter dusjen er det viktig at du ikke bruker kremer eller balsam fordi de kan binde nedfallsmateriale til huden eller håret og øke den strålingen du får.
Puss nesa og tørk ører og øyelokk slik at det ikke gjemmer det seg noe radioaktivt materiale her. Hvis du kan skifte klær, bør du oppbevare de som har fått stråling i en lukket plastpose med de serviettene eller klutene du har vasket deg med.
Mat og drikke kan være giftig
Du må passe på hva du spiser. Alt mat som har vært utendørs, kan være smittet med radioaktivitet og må ikke spises. Bare mat fra bokser eller ubrutte plastposer som har vært innendørs under nedfallsperioden, kan fortsatt spises.
Hvis du fanger et dyr, må du ikke spise hjertet, leveren eller nyrene siden de kan hope seg opp radioaktivt avfallsmateriale her. Beinmargen holder også på strålingen, så spis helst kjøttet lengst unna knoklene.
Jodtabletter kan beskytte deg mot å ta opp radioaktive stråler. Skjoldbruskkjertelen tar hele tiden opp jod for å produsere viktige hormoner, men den kan ikke skille mellom stabile og radioaktive varianter. Og den kreftframkallende strålingen består blant annet av radioaktivt jod. Når du spiser jodtabletter, fyller du opp depotene og sørger for at skjoldbruskkjertelen ikke tar opp giftig jod.
Drikkevann må du få fra overdekkede, helst underjordiske kilder. Du må under ingen omstendigheter drikke vann fra elver eller andre åpne vannkilder siden de er infisert av nedfallet. Hvis kranene fortsatt fungerer, er det høyst sannsynlig trygt å drikke.
Enkel elektronikk kan redde liv
Det kan fortsatt være nedfall i luften og derfor er det smart å ha på seg nok klær slik at huden er dekket i den grad det er mulig. På med luer og hansker hvis du har det.
Vask deg ofte, og rist klærne dine for å få nedfall av huden.
Avvent informasjon fra myndighetene før du går ut. Det er en god idé å ha en batteridrevet radio klar til en katastrofesituasjon siden den enkle mekanikken vil overleve en eventuell elektromagnetisk puls fra atombomben.
Etter noen døgn kan du forlate skjulestedet for å søke informasjon og hjelp hvis ikke du har adgang til radio eller telefon. Du bør naturligvis bare oppholde deg utendørs så kort tid som mulig.