Den russiske marinen har angivelig satt inn en gruppe trente delfiner til å beskytte flåtebasen sin i Sevastopol, som ligger på den sørlige spissen av den russisk-annekterte Krim-halvøya.
Det skriverThe US Naval Institute(USNI) som har finstudert satellittbilder av havnebyen fra før og etter invasjonen av Ukraina.
De mener å kunne få øye på to delfininnhegninger ved inngangen til havnen ved Svartehavet i februar.
Se de antatte innhegningene her (nederst i venstre hjørne):
Det intelligente pattedyret hjelper angivelig det russiske forsvaret med å beskytte krigsskipene sine mot angrep fra Ukraina.
Ifølge flere eksperter kan dyrene være spesialtrent til å finne og forhindre dykkere i å komme tett på skipene og utøve sabotasje eller plassere sprengstoff. Og de kan angivelig spore opp miner på havbunnen under flåten.
Supersanser gjør delfiner til effektive våpen
Men hva er det som gjør at delfiner kan utføre nettopp de oppgavene?
Én ting er at pattedyrene besitter en overlegen svømmeteknikk som, sammen med en ekstremt muskuløs kropp, gir noen av delfinene en toppfart på omkring 65 km/t.
En annen er at delfiner har en slags videreutviklet supersans som kalles ekkolokalisering som gjør dem i stand til å spore opp for eksempel et intetanende bytte på nesten 200 meters avstand.
Det gjør de med å sende ut høyfrekvente skrik eller klikkelyder og lytte etter de ekkoene som reflekteres. Ut fra ekkoenes styrke og frekvens danner delfinene et akustisk bilde av omgivelsene sine.
Forstå hvordan delfiner bruker supersansen her:
På hele 200 meters avstand kan delfiner spore seg inn på en bare fem centimeter lang fisk.
Delfinene frembringer høyfrekvente klikkelyder i et system av luftkanaler og luftsekker, som ligger på forsiden av kraniet på veien opp mot åpningen i blåsehullet.
Hver enkelt lydimpuls går gjennom et stort fettlegeme, kalt melonen, i pannen på delfinen. Melonen virker som en linse som fokuserer lyden til en smalere stråle.
Når lyden treffer et materiale med en annen tetthet enn vann, kastes den tilbake som et ekko. Fisk består nesten utelukkende av vann, men svømmeblæren inneholder luft som kaster tilbake et tydelig ekko som delfinen kan oppfatte.
Når lydstråling treffer noe, reflekteres lyden, og ekkoet plukkes opp av delfinens underkjeve og ledes opp til øret. Hjernen registrerer deretter hvor lyder kommer fra.
Systemet er så følsomt at delfiner kan registrere gjenstander som er under fem millimeter brede.
Ekkolokalisering brukes ikke bare av delfiner og hvaler, men også av så ulike dyr som flaggermus, spissmus og enkelte fuglearter. Delfinene har imidlertid det mest avanserte systemet.
Tam hvithval kan være hemmelig våpen
Det er slett ikke første gang dyr brukes av de væpnede styrkene. I USA trener de for eksempel sjøløver til å beskytte flåten sin på samme måte som russerne angivelig gjør det nå i Sevastopol.
Og i 2019 fikk fiskere utenfor Finnmark seg litt av en overraskelse da en tam hvithval iført seletøy og kameraholder plutselig oppsøkte en fiskeskøyte som den begynte å gni seg langs.
Les hvordan de norske fiskerne måtte sette i gang en helt spesiell redningsaksjon for å fjerne seletøyet fra hvalen HER!
På innsiden av seletøyet sto det «Equipment St. Petersburg», og det fikk den gangen de norske forskerne til å gjette på at hvalen måtte tilhøre den russiske marinen i Murmansk. En teori som den russiske hæren verken har bekreftet eller avkreftet.
Se den tamme hvithvalen stryke forbi fiskeskøyta under: