Hvor mange istider har det vært?
Har det bare vært én istid, eller har vi vært dekket av is flere ganger?
Sett i et langt tidsperspektiv viser istidene seg å være et hyppig og tilbakevendende fenomen.
Bare i løpet av de siste 300 000 årene har den nordlige halvkulen ligget i dypfryseren tre ganger.
Den foreløpig siste istiden sluttet for cirka 11 500 år siden etter å ha vart i over 100 000 år. Weichsel, som den kalles, hadde sin største utstrekning for 22 000 år siden.
Da dekket isen hele Norden – så nær som et hjørne av Danmark – Nord-Russland samt Grønland og store deler av Nord-Amerika. Da isen trakk seg tilbake, steg havets nivå på grunn av smeltevannet, og landskapet fikk det utseendet vi kjenner i dag.
Går vi lenger tilbake, har mange områder på Jorden vært utsatt for utallige større og mindre nedkjølingsperioder.
En av de helt store var Varanger-nedisingen for 950–573 millioner år siden. Geologene har i dag funnet spor etter den på så ulike steder som i Kongo, Australia, Kina, Sahara og Norge. Og en av de eldste kjente kuldeperiodene var den huronske for 2400–2100 millioner år siden.
Noen forskere tror at Jorden har vært fullstendig dekket av is flere ganger, den såkalte Snowball Earth-teorien.
Mellom de store istidene har det vært mange mindre perioder med nedkjøling, også i nyere tid. Omkring år 1500 ble Nord-Europa plutselig rammet av en kuldeperiode som forskerne har døpt den lille istiden. Elver og hav frøs til om vinteren, og blant annet ble det holdt marked på Themsen i England. Perioden strakte seg helt frem til cirka 1850. Vi vet ikke nøyaktig hva som er årsaken til istider og kuldeperioder. Men mange forskere tror at det har noe med endringer i jordbanen å gjøre.