Topp 10: Legevitenskapens største pionerer

1. Hippokrates: Tok et oppgjør med overtroen

460–CA. 377 F.KR.: Hippokrates var den aller første legen i moderne betydning av ordet. Han tok avstand fra overtroiske behandlingsmetoder og forestillingen om at gudene måtte konsulteres når noen ble syke. I stedet forsøkte han å helbrede pasientene ut fra sin samlede erfaring om hva som virker på kroppen.

Fra helseklinikken og legeskolen han drev på den greske øya Kos, spredde Hippokrates det epokegjørende budskapet at for å bedre mulighetene til helbredelse måtte legen undersøke og notere det som gjorde folk syke eller friske.

Hippokrates antas å stå bak flere legevitenskapelige skrifter, bl.a. samlingen "Corpus Hippocraticum". Verket inneholder den såkalte hippokratiske ed: det første legeløftet som stiller etiske regler for legens arbeid og innfører taushetsplikten.

2. Andreas Vesalius: Åpnet menneskekroppen

1514–1564: Kroppen er et hele der alle deler arbeider sammen. Det banebrytende synspunktet hevdet den belgiske legen Andreas Vesalius i sitt syvbindsverk fra 1543 "De Humani Corporis Fabrica" ("Om oppbygningen av menneskekroppen"). Verket var verdens første anatomibok. I stedet for å ty til astrologi for å forklare hvordan kroppen fungerer, noe som var vanlig på hans tid, dissekerte Vesalius døde mennesker. Han beskrev alt han fant, og fikk en tegner til å gjengi alle funnene i detalj.

3. Alexander Fleming: Utvant medisin av muggsopp

1881–1955: I slutten av 1920-årene oppdaget den britiske legen og bakteriologen Alexander Fleming tilfeldigvis at muggsopp hadde en nyttig evne: Den drepte stafylokokkbakterier. Senere klarte han å utvikle det første antibiotikumet ved å isolere stoffet penicillin fra soppen. I 1945 fikk Fleming nobelprisen for mirakelmedisinen, som siden har reddet utallige menneskeliv.

4. Louis Pasteur: Oppdaget mikrober

1822–1895: Små organismer som vi ikke kan se med det blotte øye, infiserer kroppen og gjør oss syke. Med den oppdagelsen grunnla Louis Pasteur, fransk biolog, mikrobiologien. Men Pasteur nøyde seg ikke med å beskrive problemet. I 1881 utviklet han en vaksine som tok livet av bakterier, og fire år senere viste han at vaksiner også kan brukes mot virus, da han reddet en gutt som var angrepet av rabies etter et hundebitt.

5. Joseph Lister: Fikk legene til å desinfisere sår

1827–1912: Inspirert av Pasteurs mikrobiologi begynte den britiske kirurgen Joseph Lister å vaske instrumenter og sår i bakteriedrepende karbolsyre før operasjoner. Operasjonsområdet ble også desinfisert med stoffet, nå kalt fenol. Dødstallet falt drastisk, og snart fulgte andre leger Listers eksempel.

6. Karl Landsteiner: Gjorde blodoverføringer sikre

1868–1943: På 1800-tallet visste legene at en blodoverføring kunne gjøre mottageren syk, men først i 1901 oppdaget østerrikeren Karl Landsteiner blodtypene og fant ut at vi danner antistoffer mot fremmede blodtyper.

7. Niels Stensen: Satte hjertet på riktig sted

1638–1686: Dansken Niels Stensen (Steno) grunnla ikke bare geologien, men bidro også til legevitenskapen. Stensen gjorde opp med tanken på hjertet som bolig for sjelen og fastslo at det er en muskel som pumper blod. Han var også den første som beskrev hjernens oppbygning.

8. James Young Simpson: Bedøvet seg selv med kloroform

1811–1870: Den skotske gynekologen testet i 1847 kloroform på seg selv og ble straks bevisstløs. Det ga ham ideen til å bedøve pasienter med stoffet under operasjoner.

9. Felix Hoffman: Oppfant hodepinetabletten

1868–1946: Det smertestillende stoffet acetylsalisylsyre (Aspirin) ble utvunnet av pilbark til kjemikeren Felix Hoffman i 1897 produserte stoffet kunstig og åpnet for masseproduksjon.

10. Crick & Watson: Forklarte arvelige sykdommer

1916–2004 & 1928–: Selve livets oppskrift ble avkodet da to forskere i 1953 beskrev DNA-molekylets dobbeltspiralform. Dermed kastet de lys over hvordan vi arver sykdommer, og åpnet for helt nye behandlinger.