Solformørkelse fikk hoder til å rulle
I det gamle Kina var en solformørkelse en fryktet begivenhet. Resonnementet var at når sola forsvant og henla riket i mørke, hadde den blitt spist av en enorm drage.
Det var bare ved å skyte piler i været og spille høylytt på tromme var det mulig å skremme dragen og få tilbake sola.
På tross av befolkningens overtro var de kinesiske astronomene langt framme rent vitenskapelig. Allerede for over 2000 år siden kunne de nemlig beregne himmellegemenes bevegelser og når de ville skygge for hverandre.
Det gjaldt dessverre ikke for de to keiserlige hoffastronomene Hsi og Ho. Høsten 2134 f.Kr. overså de en solformørkelse, og da land og befolkning plutselig ble henlagt i mørke, brøt det ut panikk.
Den kinesiske keiseren Zhong Kang ble rasende, og han ga ordre om at astronomene skulle henrettes ved halshogging.
Ville dyr spiste sola
Bjørn tar en bit av solskiven
Pom-indianerne i det nordvestlige USA mente at et bjørnebitt gjorde sola svart. Pomoenes navn for solformørkelse betyr «sola ble bitt av en bjørn».
Utbryterfrosk sluker sola
Gamle vietnamesiske folkeslag mente at en stor frosk slukte sola og månen. Frosken var lenket til jorda med en gyllen kjede, men slapp noen ganger fri.
Sola forsvinner helt ved ragnarok
Ifølge nordisk mytologi blir sola bitt av ulven Skoll. Først ved ragnarok vil Skoll klare å sluke sola helt.
Mørke bebudet kongens matforgiftning
Da en solformørkelse 2. august 1133 henla store deler av England i mørke, ble det sett som et dårlig varsel. Solformørkelsen fant nemlig sted samtidig med at kong Henrik 1. skulle dra til Frankrike, som den gangen delvis lå under den engelske kronen.
«Elementene viste sin sorg over denne store mannens avreise fra England», lød det fra en krønikeskriver som også merket seg at det sjeldne fenomenet «foruroliget folks hjerter».
På sett og vis fikk alle de bekymrede sjelene rett, for kong Henrik 1. kom aldri hjem til England igjen fra sin ekspedisjon
Nesten to år etter avreisen døde han i Normandie – antagelig av matforgiftning. Kongen etterlot seg ingen mannlige arvinger, og stridigheter og kriger fulgte i kjølvannet av hans død.
Selv om Henrik 1.s død først inntraff lenge etter solformørkelsen, styrket dødsfallet overtroen om at fenomenet var dårlig nytt.
Spådom reddet forskerliv i Alaska
Sommeren 1869 dro den amerikanske geografen og astronomen George Davidson mot den fjerne Chilkat-dalen i Alaska med en forskergruppe.
Planen var å observere en solformørkelse. Dalen var imidlertid bebodd av en lokal indianerstamme, og de likte ikke å få besøk av forskergruppen.
Davidson forklarte dem at sola ville forsvinne dagen etter, og indianerne skånet i første omgang forskerne.
Da solformørkelsen faktisk kom dagen etter, flyktet indianerne i redsel.
Sola ga mot til slaveopprør
I den amerikanske delstaten Virginia hadde den amerikanske slaven Nat Turner i 1831 lenge pønsket på å innlede et opprør mot områdets hvite plantasjeeiere.
Da en solformørkelse inntraff den 12. februar 1831, oppfattet Turner det som et tegn fra oven, og han satset alt på å skaffe våpen.
I august samme år innledet han, sammen med 70 andre slaver, et blodig angrep som endte med å koste omkring 60 hvite livet.
En lokal milits nedkjempet senere opprøret, og sammen med staten Virginia tok militsen en grusom hevn: Over 200 slaver, de aller fleste uten noen forbindelse med opprøret, ble henrettet.
Solformørkelse gir en dato for korsfestelsen
Når Jesus ble født, har forskerne flere ulike teorier om, men de fleste av dem er enige om at han ble korsfestet i år 33 e.Kr.
Den forholdsvis sikre dateringen skyldes blant annet at de skriftlige kildene etterlater flere astronomiske spor som det har vært mulig å tidsbestemme:
«Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet helt til den niende time», lyder det for eksempel i Bibelen.
Ifølge Bibelen var det mørkt da Jesus døde – selv om det var midt på dagen.
Selv om forskerne er enige om at en solformørkelse på flere timer er en overdrivelse, er det ingen tvil om at Midtøsten var rammet av flere solformørkelser på den tiden.
Via beregninger kan astronomer peke ut de nøyaktige datoene da solformørkelser fant sted, og ved å sammenligne dem med Bibelens beskrivelser av selve korsfestelsen kan historikere si noe om når Jesus sannsynligvis ble henrettet etter å ha blitt dømt til døden.
Hvis korsfestelsen skal passe med en fredag i den jødiske påsken, slik som det står skrevet i Markusevangeliet, må den ha funnet sted 3. april i år 33.