1. KRYPTOS: CIAs siste kode volder hodebry
Ved CIAs hovedkvarter i Langley, Virginia, står en to meter høy kobberskulptur som ser ganske harmløs ut. Likevel har kunstverket siden 1990 voldt betydelig hodebry hos kodebrytere.
Skjult i fire kvadrater har kunstneren James Sanborn integrert fire kryptogram som fagfolk kaller en kode. Den siste er fortsatt ikke knekt – ikke engang av CIAs egne analytikere.
Hvis den fjerde koden knekkes, avsløres en gåte som er forbundet til de tre andre.
De tre første firkantene ble løst i 1999. De to første lå gjemt bak en såkalt Vigenère-krypteringsalgoritme der hver bokstav er gjemt i en alfabetisk tekst.
For å finne ut hvilken, krever det ofte at en del av koden – et nøkkelord – gjennomskues eller gjettes.
I tredje firkant er bokstavene transponert, altså gjemt i et bestemt mønster i tekstfeltet.
Se Kryptos’ fire koder
De avkodede tekstene peker i helt ulike retninger.
Den første firkanten inneholder en kort, kryptisk tekst som lyder som en del av en gåte.
Den andre er en lengre tekst som blant annet inneholder en referanse til en tidligere CIA-sjef og en koordinat.
Den tredje er en referanse til åpningen av farao Tutankhamons grav.
Kunstneren James Sanborn har gitt tre hint til den siste koden: Passasjen NYPVTT blir til BERLIN etter avkoding, MZFPK blir til CLOCK og QQPRNGKSS ordet NORTHEAST.
2. Tamám Shud: Litterær kodebit kan løse mordgåte
Et forferdelig syn møtte innbyggerne i Somerton i Adelaide 1. desember 1948. På stranden lå en velkledd middelaldrende herre død.
Da politiet undersøkte liket, kunne de ikke identifisere mannen. Men i en liten lomme fant de en utrevet passasje fra en bok med ordene Tamám Shud, som betyr er «er slutt» på persisk. Passasjen stammer fra diktsamlingen Rubaiyat som politiet straks satte i gang en jakt på.
Saken fikk i 1948 stor oppmerksomhet fordi den kalde krigen ulmet og den antatte dødsårsaken var en ikke-sporbar gift.
Men saken skjøt for alvor fart da Rubaiyat-boken ble funnet og viste seg å inneholde avtrykket fra fire blyantskrevne linjer som ser ut som kode.
Kodebiten ble funnet i en bil parkert like ved strandparken der det uidentifiserte liket ble funnet.
Senere har kodeknekkere forsøkt å løse den antatte koden, men forgjeves. Flere kryptografer mener at teksten er for kort til at man kan finne mønstre i den.
I 2014 hevdet en datalingvist at koden var forbokstavene fra en lengre tekstpassasje, men et større korpussøk fant ingen matcher i den engelske litteraturen.
3. Enigma: Rå regnekraft skal bryte de siste Enigma-kodene
Nazistenes krypteringsanordning Enigma var ekstremt vellykket da Hitlers ulveflokker av ubåter spredte skrekk i Atlanterhavet. De krypterte beskjedene sendt fra ubåtene kunne lett fanges opp av de allierte, men fram til midten av 1941 kunne ikke analytikerne avkode dem.
I 1942 introduserte tyskerne en ny versjon av Enigma-maskinen som ble kaldt M4, som ved hjelp av en fjerde roterende bokstavskive kodet beskjedene.
VIDEO: Se hvordan Enigma virker
Selv i dag er det mange meldinger fra M4-maskinene som ikke har blitt avkodet.
Utfordringen består først og fremst i at kodeknekkerne uten kontekst har problemer med å peke ut de nøkkelordene som våre dagers datamaskiner skal forsøke å finne i de kodede beskjedene.
Løsningen kan være å ta i bruk framtidens kunstige intelligens på Enigma-meldingene.
- Men først må den kunstige intelligensen lære tysk.
- Deretter må intelligensen helst forstå historien og konteksten for å innsnevre søket.
- Til slutt må AI-en se gjennom hver eneste en mulige melding bak de krypterte bokstavene for å kunne gjenkjenne og peke ut et budskap.
En Enigma-maskin med tre rotorer har over en million mulige startposisjoner – og posisjonering var bare én av metodene til å kryptere beskjedene.
Hobbykryptografer forsøker i dag å avkode de resterende Enigma-meldingene ved hjelp av programmer som kjører i bakgrunnen på datamaskiner forbundet i et verdensomspennende nettverk.
4. Zodiac – Korte gåtebiter kan avsløre seriemorder
I desember 2020 løste tre hobbykryptografer den siste av seriemorderen Zodiacs berømte koder, som han under sine morderiske eskapader på slutten av 1960-årene sendte til avisene i San Francisco.
De avslørte innholdet i Z340 – den eneste gjenværende lengre koden fra seriemorderens hånd – der morderen hevder at han ikke frykter døden.
VIDEO: Slik løste kodeknekkerne Zodiacs hemmelige budskap
Men seriemorderens to korteste koder, Z32 and Z13, er fortsatt uløst. Fordi de består av bare henholdsvis 32 og 13 bokstaver og tegn har de lenge blitt regnet som umulige å løse.
Spesielt den korteste er interessant siden ordene forut for koden lyder: «Navnet mitt er»
Ved hjelp av nøkkelordet fra Z340 hevder en fransk kodeknekker å ha løst Z32 og Z13 som dels peker ut et mulig bombemål og dels peker ut morderen som Lawrence Kaye – en tidligere mistenkt som døde i 2010.
Løsningen er imidlertid ikke den eneste, og andre kodebrytere har funnet andre svar.
Matematikere fra Texas har i jakten på Zodiac forsøkt å utvikle såkalte genetiske algoritmer som med inspirasjon fra naturen forsøker å utvikle den optimale løsningen.
Metoden pekte ut tegnkombinasjoner som kanskje kunne matche typiske engelske bokstavkombinasjoner som th og es. Med teknologien klarte de amerikanske forskerne knekke de første beskjedene, men ikke Z32 og Z13.
5. Voynich-manuskriptet – tullball eller vitenskapelig gullgruve?
På 1400- eller 1500-tallet satt en ukjent skribent og skrev 240 tettskrevne sider. Da manuskriptet dukket opp igjen på begynnelsen av 1900-tallet, fikk det mye oppmerksomhet.
Ingen kunne tyde de sirlige, tettskrevne sidene, men statistikere kan se at ordenes lengder og symbolsett ser ut som våre dagens skriftspråk. Dessuten går visse ord igjen gjennom manuskriptet i samme mønster.
Sidene inneholder detaljrike illustrasjoner som er like gåtefulle som teksten.
Noen forskere hevder at teksten enten er en slags svindel eller rent nonsens. Andre mener at skrifttegnene er en ukjent kode – for eksempel et oppfunnet språk der hvert tegn er et ord, lyd eller en stavelse.
Den dag i dag har ingen av de 170 000 skrifttegnene i Voynich-manuskriptet blitt avkodet.