Hva er nobelprisen?
Nobelprisen er prestisjetunge priser som hvert år deles ut på disse områdene:
- litteratur
- medisin eller fysiologi
- kjemi
- fysikk
- økonomi
- arbeid for fred
Nobelprisen er oppkalt etter den svenske oppfinneren Alfred Nobel, som nok er best kjent som dynamittens far.
Da Alfred Nobel døde i 1896, testamenterte han formuen sin til opprettelsen av nobelprisen, som den gangen talte fem områder. Nobelprisen i økonomi kom først til i 1968, og det er senere vedtatt at det ikke skal legges til flere områder.
Nobelprisen administreres av Nobelstiftelsen, og prisene blir delt ut på Alfred Nobels dødsdag, 10. desember. Nobelprisvinnerne offentliggjøres imidlertid allerede i begynnelsen av oktober.
Nobelprisen i litteratur, økonomi, fysikk, kjemi og medisin eller fysiologi deles ut i Stockholm, mens Nobels fredspris deles ut i Norge.
Denne fordelingen skyldes at Norge på Alfred Nobels levetid var det mer «nøytrale» valget.
Overrekkelsen av nobelprisen skjer ved en seremoni der blant annet det svenske kongehuset deltar. Her seremonien fra 2019.
Hvem kan motta nobelprisen?
Det er mulig både for privatpersoner og institusjoner å motta nobelprisen.
I Alfred Nobels testamente står det at nobelprisene skal «deles ut til personer som i det foregående året har hjulpet menneskeheten». Bidraget kan være alt fra forskning til en gjenstand eller en bestemt handling.
For å vinne en nobelpris må man nomineres av andre innenfor ens eget felt. Det er altså ikke mulig å nominere seg selv.
Når det dreier seg om nobelprisen i litteratur, medisin eller fysiologi, fysikk, kjemi og økonomi, sender Nobel-stiftelsen ut skjemaer til flere tusen personer som er anerkjent innen de ulike områdene. Ut fra svarene kan de nominere den eller de personene de finner verdige.
For Nobels fredspris gjelder litt andre regler. I utvalget av kandidater trekkes også inn meninger fra tidligere mottakere av prisen, verdensledere samt tidligere og nåværende medlemmer av Nobelstiftelsens styre.
Når alle nominasjoner er mottatt, bestemmer Nobelstiftelsens styre hvem som går videre i prosessen. De velger ut om lag 300 kandidater.
Norske vinnere av nobelprisen
I årenes løp er det flere nordmenn som har vunnet nobelprisen. Her er noen av dem:
- Bjørnstjerne Bjørnson vant nobelprisen i litteratur i 1903.
- Christian Lous Lange mottok Nobels fredspris i 1921 for sitt arbeid med prinsippet om internasjonalisme.
- Lars Onsager vant nobelprisen i kjemi i 1968.
- Finn E. Kydland mottok nobelprisen i økonomi i 2004 for sitt bidrag til dynamisk makroøkonomisk teori.
- May-Britt Moser og Edvard Moser delte nobelprisen i medisin/fysiologi for sitt arbeid med gitterceller.
I alt har 13 nordmenn fått nobelprisen.
Hvordan får man nobelprisen?
Nobelstiftelsen er tungt involvert i utvalgsprosessen og utdelingen av nobelprisen.
Men det er ikke de som velger de endelige nobelprisvinnerne.
Det er derimot et utvalg av komiteer innen ulike institusjoner:
- Svenska Akademien velger vinneren av nobelprisen i litteratur.
- Nobelförsamlingen vid Karolinska Institutet står for utvalget til nobelprisen i medisin eller fysiologi.
- Kungliga Vetenskapsakademien står for utvalget til nobelprisen i fysikk, kjemi og økonomi.
- Den Norske Nobelkomité står for utvalget til Nobels fredspris.
Det spesielle ved nobelprisen er at det er de færreste som vet at de har blitt nominert.
Nobelstiftelsen offentliggjør nemlig ikke navnene på nominerte kandidater, og lister over nominerte er forseglet i 50 år.
Navn på nominerte kan imidlertid slippe ut hvis den eller de som har nominert en kandidat, røper det.
Hvem var Alfred Nobel?
Alfred Nobel ble født i Sverige 21. oktober 1833. Han var den tredje sønnen til Immanuel Nobel, en svensk ingeniør.
På familiens fabrikk i Heleneborg begynte Alfred Nobel å arbeide med sprengstoff, og han var spesielt interessert i bruken av nitroglyserin.
Arbeidet med sprengstoff var slett ikke ufarlig. Det er flere beretninger om eksplosjoner rundt Heleneborg, og i 1864 døde lillebroren hans, Emil, i en ulykke.
Som oppfinner av dynamitt var Alfred Nobel nervøs for ettermælet sitt. Derfor ga han mesteparten av formuen til et fond som skulle dele ut priser, penger og ære til personer som hadde hjulpet menneskeheten.
Likevel fortsatte Alfred Nobel arbeidet sitt, og 26. mai 1868 fikk han patent på dynamitt i USA, noe som ga ham en stor formue.
I tillegg til sprengstoff hadde Alfred Nobel også andre interesser som tydelig avspeiles i nobelprisens områder.
Alfred Nobel ville sikre ettermælet sitt
I 1888, åtte år før sin død, leste Alfred Nobel en nekrolog i avisen med overskriften «Dødens kjøpmann er død».
Nekrologen var hans egen.
Avisen hadde nemlig forvekslet Alfred Nobel med hans nylig avdøde bror Ludvig.
Forvekslingen ga Alfred Nobel en enestående mulighet for å se ettermælet sitt – og han var ikke fornøyd.
Han bestemte seg derfor for å endre testamentet sitt, og 27. november 1895 skrev han under på sitt tredje testamente.
Alfred Nobel satte rammene for utdelingen av prisene i testamentet sitt, men han var noe vag i formuleringene sine.
Her donerte Alfred Nobel 94 prosent av formuen sin til et fond som skulle stå i spissen for utvalg og utdeling av nobelprisene.
Alfred Nobel døde 10. desember 1896, 63 år gammel.
Nobelprisen blir en realitet
I 1901 ble nobelprisen i litteratur, fred, medisin, fysikk og kjemi delt ut for første gang – nesten fem år etter Alfred Nobels død.
Ventetiden skyldtes kongelig og politisk misnøye med testamentets bestemmelser samt stridigheter med Nobels familie og venner, som mente at de hadde krav på en større andel av Nobels formue.
Den svenske kongen ville bare ha svensker
Da Alfred Nobels testamente ble offentliggjort, var den daværende svenske kongen, Oskar 2., og en rekke svenske politikere misfornøyde med bestemmelsene.
De mente at æren og pengepremien bare skulle tildeles svensker.
De ombestemte seg da det gikk opp for dem at Sverige ville få en del omtale i forbindelse med prisutdelingen.
Prosessen ble imidlertid også komplisert av at det var uklart hvordan man gjorde seg fortjent til den fornemme prisen.
Alfred Nobel var nemlig veldig vag i testamentet sitt.
I tillegg til å skrive at prisene «skal deles ut til personer som i året som har gått, har hjulpet menneskeheten», skrev han følgende om de ulike prisene:
- Nobelpris i litteratur: til den som har produsert det mest framtredende litterære verket i en idealistisk retning
- Nobelpris i kjemi: til den som har foretatt den viktigste kjemiske oppdagelsen eller forbedringen
- Nobelpris i fysikk: til den som har foretatt den viktigste oppdagelsen eller oppfinnelsen innenfor fysikk
- Nobelpris i medisin eller fysiologi: til den som har gjort den viktigste oppdagelsen innenfor fysiologi eller medisin
- Nobels fredspris: til den som har gjort mest eller best for å fremme fellesskap blant nasjoner, avskaffelse eller reduksjon av stående hærer, samt for etablering og fremme av fredskongresser
Dessuten la Alfred Nobel stor vekt på at prisene skulle deles ut til dem som var mest verdige – uansett nasjonalitet.
Hvordan Nobelstiftelsen og komiteene har fastsatt rammene for utvalg av nominerte og vinnere, er ikke offentliggjort.
Hva består nobelprisen av?
Vinnere av nobelprisen oppnår ikke bare heder og ære. De mottar også en medalje, et diplom og en pengesum.
Nobelpris medalje
Siden 2012 har Svenska Medalj produsert medaljene for økonomi, kjemi, fysikk, medisin/fysiologi og litteratur, mens Det Norske Myntverket står for framstillingen av medaljen til Nobels fredspris. Alle medaljer er av gull, men vekten og gullblandingen varierer.
Nobelprisdiplom
Hver nobelprisvinner mottar et personlig diplom på 23 ganger 35 centimeter. Utformingen av diplomet skifter fra år til år, så det er alltid unikt for den enkelte mottakeren. Diplomet monteres på lær, og hver kategori har en bestemt farge. Litteraturdiplomet skiller seg litt ut siden det er lagd på pergament og deretter montert på lær.
Nobelprisens pengesum
I 2022 er det avsatt 10 millioner svenske kroner til hver nobelpris. Er det flere som deler en nobelpris, deles pengepremien likt mellom dem.
Dessuten kan de glede seg over en plass i historiebøkene samt internasjonal anerkjennelse innen fagområdet sitt.
Det kan godt være flere vinnere av en nobelpris. Det skjer hvis flere personer har vært involvert i et prosjekt. Opptil tre mottakere kan dele en nobelpris.
Er det mer enn én vinner, deles pengepremien likt mellom dem.