Nekrolog: Geni med total lammelse har ertet verden i 76 år
Nekrolog: Stephen Hawking traff gang på gang blink om svarte hull og strengteori. Men han har også provosert med både alternative teorier og holdningen til aliens.
Han kunne bevege øynene sine og én muskel i kinnet. Men i hodet streifet han rundt i universet, dykket ned i svarte hull og reiste tilbake til big bang.
Nå er Stephen Hawking borte.
Onsdag morgen døde den berømte fysikeren og matematikkprofessoren i hjemmet sitt i den engelske byen Cambridge. Han ble 76 år gammel.
Studerte bare en time om dagen
Stephen Hawking ble født i Oxford 8. januar 1942 og er den eldste av fire søsken.
Etter noen middelmådige år på grunnskolen begynte den 17 år gamle Hawking på Universitetet i Oxford.
Den unge Hawking synes matematikken og fysikken var så enkel at det bare var en sjelden gang han åpnet en bok eller tok notater. Han studerte bare en time om dagen, har han fortalt.
Det var bare én ting han syntes var interessant: astronomi. Og særlig det store spørsmålet: Hvordan oppsto universet?
Leger ga Hawking to år
Etter studiene ved Oxford flyttet Hawking til Cambridge for å forske.
Men før han kom i gang, fikk han i 1963 diagnosen amyotrofisk lateralsklerose, også kalt ALS.
Sykdommen bryter ned nerveceller i ryggmargen og hjernebarken som styrer musklenes bevegelser, slik at pasienten til slutt ikke kan gå, snakke, spise eller trekke pusten.
Legene ga Hawking to år å leve.
Men stikk i strid med alle odds stabiliserte sykdommen seg, og i 1965 giftet han seg med Jane Wilde – som han fikk tre barn med – før han i 1969 endte i rullestol.
Et ord i minuttet
Etter en operasjon av luftveiene mistet Stephen Hawking i 1985 evnen til å snakke.
I det første året kommuniserte han ved løfte øyenbrynene og på den måten velge ord.
Men i 1986 fikk han dataprogrammet Equalizer, slik at han ved å trykke på en knapp kunne velge setninger og ord fra en liste. Dermed kunne han frembringe 15 ord i minuttet.
I 2005 mistet Hawking kontrollen over hånden og styrt deretter datamaskinen med en muskel i kinnet. Det reduserte mengden ord til ett i minuttet.
Svarte hull har et indre
Stephen Hawking rakk å utgi utallige bøker og vitenskapelige avhandlinger om alt fra strengteori til kvantemekanikk.
Mest kjent er han for forskningen på svarte hull.
Hawking beviste at svarte hull sender ut stråling – såkalt Hawking-stråling – og at partikler dermed kan slippe unna den enorme tyngdekraften. Oppdagelsen betyr i korte trekk at svarte hull har en indre struktur.
Sammen med kollegaen Roger Penrose beviste Hawking dessuten at singulariteter kan eksistere i svarte hull og var med på å formulere de såkalte mekaniske lovene for svarte hull.
Aliens er farlige
I de siste årene har Hawking kommet med flere overraskende uttalelser.
I 2010 proklamerte han at det ikke er tvil om at det finnes liv andre steder i universet, men at vi ikke bør søke kontakt siden de fremmede vesenene kan være fiendtlig innstilt.
I fjor fulgte han opp med en erklæring om at jorda vil være ubeboelig om 100 år fordi vi enten har brukt opp jordas ressurser eller blitt truffet av en meteor. Vi bør derfor ha en nødplan klare.
Om han får rett eller ikke, vet vi av gode grunner ikke enda.
Men uansett har verden mistet en fremragende vitenskapelig formidler.
En formidler som tross sine massive fysiske begrensninger fikk et utall av vitenskapelige utmerkelser, besøkte samtlige kontinenter i verden og gjorde universet forståelig for millioner.