Fysikeren William Thomson (1824–1907), som trolig er bedre kjent som lord Kelvin, er som regel den som får æren for å ha definert det absolutte nullpunktet. I en artikkel fra 1848 ivret Kelvin for å innføre en absolutt temperaturskala. Han ga på denne måten navn til temperaturenheten kelvin (K) der det absolutte nullpunktet er 0 K, tilsvarende -273,15 °C.
Alt i 1699 observerte den franske fysikeren Guillaume Amontons at gasser endrer volum ved endringer i temperaturen. Han konkluderte med at det måtte eksistere et absolutt nullpunkt der gass ikke kunne trekke seg mer sammen. I 1787 oppdaget en annen fransk fysiker ved navn Jacques Alexandre César Charles at gassenes volum reduseres med 1/273 for hver grad temperaturen senkes under 0 °C.
Av dette utledet han at gass vil reduseres til et absolutt minimumsvolum ved minus 273 grader celsius. Imidlertid var det britiske lord Kelvin som formulerte den riktige forklaringen, nemlig at molekylbevegelsen reduseres i takt med temperaturen. Det absolutte nullpunktet kan defineres som tilstanden der enhver bevegelse i materialet er opphørt.