Hvordan ble avstanden til Solen målt i antikken?
Hvem var den første som forsøkte å måle avstandene i rommet, og hvilke teknikker var det vedkommende tok i bruk?
Aristarkos fra Samos skal ha vært den første som tok mål av seg til å bestemme avstandene i universet – blant dem også avstandene fra Jorden til Månen og Solen. Det gjorde han i oldtiden ved bare å måle vinkler.
Uten bruk av tilstrekkelige måleinstrumenter ble resultatene han kom frem til, nokså unøyaktige, selv om måleprinsippet har vist seg å være korrekt. Aristarkos fant ut at avstanden fra Jorden til Solen var 19 ganger lengre enn avstanden fra Jorden til Månen – mens det riktige avstandsforholdet senere har vist seg å være cirka 1 til 390.
Målte ved hjelp av halvmånen
Da han målte, tok Aristarkos, som levde fra 310 til 230 f.Kr., utgangspunkt i at vinkelen mellom siktelinjene Månen–Solen og Månen–Jorden er nøyaktig 90 grader ved halvmåne. Ved å måle vinkelen mellom siktelinjene Jorden–Solen og Jorden–Månen kunne han bestemme forholdet mellom avstandene til henholdsvis Månen og Solen.
Liten feil med store konsekvenser
Aristarkos målte vinkelen ved halvmåne til å være 87 grader, mens vi i dag vet at den riktige verdien er 89,85 grader. Denne tilsynelatende ørlille feilen på 2,85 grader hadde store konsekvenser fordi resultatet er ekstremt følsomt overfor selv små feil i vinkelmålingen. Benytter man den riktige verdien, blir avstandsforholdet omkring 20 ganger større enn det Aristarkos kom frem til.
Den arme pionerens feilberegning av vinkelen skyldtes trolig at halvmånefasen bare varer et øyeblikk – og uten moderne måleinstrumenter er den vanskelig å treffe nøyaktig. Månen går hele tiden rundt Jorden samtidig med at Jorden beveger seg rundt Solen. Derfor er vinkelen som Aristarkos ville måle, i konstant forandring.