Siden 1938 har University of Michigan Library vært den stolte eier av det man trodde var et originalt manuskript av den kjente italienske astronomen Galileo Galilei (1564–1642).
Nå har en historiker fra Georgia State University påvist at manuskriptet er en imponerende forfalskning skapt flere hundre år etter Galileis død. Det skriver universitetsbiblioteket i en pressemelding.
Manuskriptet er et dokument på én side som skal forestille utkastet til et brev. I brevet presenterer Galilei sitt nye teleskop til dogen i Venezia 24. august 1609.
Det mest bemerkelsesverdige ved dokumentet er at det nederst angivelig er noter og skisser fra Galileis observasjoner av tre av Jupiters måner i dagene mellom 7. til 15. januar 1610.
Det skal altså se ut som at Galilei har lagt til disse observasjonene et år etter at skissen til brevet ble skrevet. Skissen til brevet ble aldri sendt, men skulle bare ligne et utkast til et brev.
Det er dette dokumentet som er forfalsket. Den øverste halvparten er en etterligning av et utkast til et brev som ledsager Galileis offisielle presentasjon av et teleskop til dogen i Venezia 24. august 1609. Den nederste halvparten er skisser og noter av Galileos observasjoner av tre av Jupiters måner i perioden fra 7. til 15. januar 1610. Dokumentet er imidlertid etterligninger av ekte Galilei-tekster.
Men nå er dokumentet bokstavelig talt ikke verdt mer enn det papiret det er skrevet på.
Avslørt av vannmerke
I mai 2022 mottok en kurator ved University of Michigan Library en e-post fra historieprofessor Nick Wilding, som tidligere har avslørt en forfalskning av Galileis bok «Sidereus Nuncius» fra 1610.
Han var i tvil om Galilei-dokumentet var ekte. Både håndskriften, ordvalget og fargen på blekket virket mistenkelig. Derfor spurte han om vannmerket på papiret, samt hvor det var produsert.
Helt fram til 1800-tallet ble papir laget for hånd og presset ved for eksempel en mølle. Produsentene brukte derfor unike vannmerker for å «brande» produktene sine.
I dag kan historikere ved hjelp av vannmerkene datere papir ved å knytte dem til en bestemt mølle fra en spesifikk periode.
Det viste seg at Galilei-manuskriptet inneholdt monogrammer med papirprodusentens initialer, «AS», og produksjonssted «BMO», som står for Bergamo.
Siden BMO-vannmerket papir ikke er kjent før 1770, viste dokumentet seg å være halvannet århundre yngre enn Galilei.
Vannmerker er nesten usynlige merker i papir som viser hvem som har framstilt det. Dette vannmerket, med årstallet 1816, er utstilt ved Robert C. Williams papirmuseum i USA. Det var et vannmerke som avslørte at Galilei-dokumentet var en forfalskning.
Universitetsbiblioteket foretok deretter en selvstendig studie av dokumentet og holdt det opp mot en lignende forfalskning fra Morgen Library and Museum i New York, som er datert til 1790.
Kjent svindler sto bak dokument
Det falske Galilei-dokumentet ble første gang offentliggjort i mai 1934, da auksjonsfirmaet American Art Anderson Galleries solgte samleren Roderick Terrys bibliotek med sjeldne manuskripter og bøker.
En forretningsmann og ivrig samler ved navn Tracy McGregor kjøpte manuskriptet. Etter hans død i 1938 ble det donert til University of Michigan.
Ifølge auksjonskatalogen fra 1934 skulle Galilei-dokumentet være autentisert av erkebiskopen av Pisa, Pietro Maffi, som visstnok hadde sammenlignet dokumentet med to andre brev av Galilei.
Det lyktes aldri å finne Maffis autentisitetsbrev, men studier av de to andre Galilei-brevene har vist at de er forfalskninger, utført av den italienske falskneren Tobia Nicotra, som selv hadde donert brevene til Terry.
Den samme Nicotra som Nick Wilding mener står bak det falske Galilei-dokumentet.
De falske dokumentene laget Nicotra ved å rive tomme sider ut av gamle bøker ved biblioteket i Milano, for deretter å imitere håndskrifter til historiske personer.
Den ekte versjonen av Galileis brev er oppbevart i Stadsarkivet i Venezia, og notatene om Jupiters måner finnes i «Sidereus Nuncius».
Galilei var den første til å observere himmellegemer som gikk i bane rundt andre planeter enn jorden – mer presist tre av Jupiters måner. Dette skrev han om i verket Sidereus Nuncius fra 1610, som denne faksimilen er fra. For å observere disse himmellegemene hadde han videreutviklet teleskopet. Både Stephen Hawking og Albert Einstein har omtalt Galilei som mannen som fant opp den moderne vitenskapen.