Anatolij ble skutt i hodet av en partikkelakselerator
Sovjetunionen 1978: Den russiske forskeren Anatolij Bugorskij undersøker en feil i verdens den gang kraftigste partikkelakselerator. Det han ikke vet, er at den fortsatt er i gang, og at livet hans om et øyeblikk vil bli endret for alltid.
Protonstrålen skjøt Anatolij Bugorskij i bakhodet og fortsatte ut ved det venstre neseboret.
Når Anatolij Bugorskij i dag ser seg i speilet, ser han to ulike personer. Den ene siden av ansiktet hans vitner om de 75 årene han runder i sommer – den andre halvparten er fastfrosset og ser ikke ut til å være eldet siden 13. juli 1978.
På den skjebnesvangre sommerdagen i 1978 ble den russiske vitenskapsmannen offer for en ulykke som ingen andre – verken før eller senere – har blitt utsatt for.
Bugorskij arbeidet ved det daværende Sovjetunionens kraftigste partikkelakselerator, Synkrotron U-70. En enorm maskin som akselererte protoner opp i nærheten av lysets hastighet, før de ble smadret mot hverandre, og restene av kollisjonen undersøkt.
Sikkerheten slo feil
- juli 1978 var en rekke forsøk i gang på U-70, da den store maskinen meldte om en defekt i et akseleratorrør. Anatolij Bugorskij ble tilkalt for å se nærmere på problemet, og han gikk i gang med å undersøke denne delen av maskinen.
Synkrotron U-70 var den kraftigste partikkelakseleratoren i verden da den ble bygget. Den står i byen Protvino, som ligger 100 kilometer sør for Moskva.
Det Bugorskij ikke visste, var at en rekke av sikkerhetsmekanismer var slått av. Mens han undersøkte akseleratoren, kjørte maskinen for full kraft.
Han trodde at maskinen var skrudd av og stakk hodet inn i akseleratoren. En protonstråle suste inn gjennom bakhodet hans og fortsatte ut igjen like ved det venstre neseboret.
Protonstrålen bestod av en liten gruppe protoner i høy fart. Å bli truffet av en slik stråle minner om å bli skutt med de laservåpnene du kan finne i diverse science fiction-filmer – de brenner seg gjennom alt.
Den uheldige forskeren mistet ikke bevisstheten ved ulykken, og han merket ikke noen smerte. Men han beskrev det som at han hadde blitt rammet av et lysglimt kraftigere enn 1000 soler.
Ansiktet svellet opp som en ballong
Med 2000 gray banket strålen inn i russerens hode, og forlot det igjen med 3000 gray. Gray er den enheten som brukes til å måle stråledose. Én gray svarer til én joule absorbert energi i ett kilo materie. Typisk er fem gray nok til å ta livet av en voksen person, høyst to uker etter de har blitt utsatt for strålingen.
Derfor mente legene ved sykehuset der Bugorskij ble behandlet, at han ikke ville overleve. De ga ham to–tre dager, og ville i mellomtiden observere hvordan han døde.
Strålen hadde brent et hull gjennom Bugorskijs hjerne. Han hadde en stygg forbrenning i bakhodet, der strålen hadde truffet, og i ansiktet, der strålen kom ut igjen. Den ene halvparten av hodet hevet også voldsomt opp, men til legenes overraskelse døde ikke vitenskapsmannen.
I stedet viste han tegn til bedring, og selv om strålen hadde passert gjennom hjernen hans, var det ingen tegn på mentale skader.
Bugorskij kom seg raskt etter den livsfarlige ulykken.
Evig ung på venstre side
Bugorskij ble skrevet ut som en frisk mann, men i de følgende årene ble han rammet av ettervirkninger fra den voldsomme strålingen.
Med tiden mistet han hørselen på det venstre øret – samme side som strålen hadde truffet. Hullet gjennom hjernen brant seg langsomt større, og det gjorde vitenskapsmannen lam i venstre side av ansiktet.
Han begynte også å oppleve gradvis forverrede epileptiske anfall, og han ble raskere utmattet av å forske og tenke.
En annen mer uforklarlig konsekvens var at den venstre del av ansiktet ble fastfrosset, og siden ikke ser ut til å være eldet. Når han rynker pannen, forblir venstre del rynkefri.
Konsekvensene av ulykken forhindret imidlertid ikke Bugorskij i å skrive ph.d-avhandlingen sin.
Ville undersøkes i Vesten
Etter Murens fall søkte Bugorskij om å bli erklært delvis ufør på grunn av ulykken. Det nektet den russiske regjeringen – han var for frisk.
På midten av 1990-tallet uttrykte han ønske om å komme til Vesten og bli undersøkt av spesialister. Men han hadde ikke penger til å reise fra forskerbyen Protvino 100 kilometer fra Moskva.
Siden den gang har det vært stille om den uheldige russeren med de to ansiktene. Han kan imidlertid skryte av å være den eneste i verdenshistorien har blitt skutt av en partikkelakselerator.
Kilder: Gizmodo, Wired, Science Alert