Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

12 av de største vitenskapelige gjennombruddene i 2019

LISTEN: Redaksjonen i Illustrert Vitenskap ser tilbake på et år som har blitt spekket med opprivende oppdagelser og banebrytende bragder. Vi har håndplukket noen av begivenhetene som i spesiell grad karakteriserte vitenskapen anno 2019.

Shutterstock

JANUAR

Et 285 mill. år gammel fossil vekkes til live og endrer tidens gang.
© Tomislav Horvat & Kamilo Melo

Fossil gjenoppstår som robot

Orobates pabsti kan høres ut som en italiensk forrett. Men det obskure navnet tilhører en amniot – et virveldyr som så ut som en forvokst salamander – som levde for 285 millioner år siden.

Et utrolig godt bevart fossil av en Orabates pabsti gjorde 16. januar forskere i stand til å skape en robot som kunne gå på akkurat samme måte som sin biologiske stamfar.

Men da de skrudde på strømmen og så fortidscyborgen begynne å bevege seg, endret det på alt det de hittil hadde visst om evolusjonens «gang» på jorda.

Se her du hvordan fortidsdyret omskriver historiens gang.

FEBRUAR

nb_u20 Virgin

Rakettfly kysser rommet

På en testflyvning når Virgin Galatics rakettfly VVS Unity 22. februar en høyde på 89,8 kilometer over Mojaveørkenen i California.

Det spesielle var – i tillegg til rakettflyets forbløffende høyde og at det steg til værs med tre ganger lydens hastighet – at VVS Unity også hadde med en spesiell passasjer om bord.

Gjesten var Virgin Galactics ledende astronaut-instrutkør, Beth Moses. Hun skulle blant annet teste at rakettflyets interiør ikke var til skade for kommende romgjester.

Romfartsselskapet begynner nemlig allerede i 2020 å sende private romfartsentusiaster en tur ut i verdensrommet for den nette sum av 2,2 millioner kroner; 600 har allerede kjøpt billett.

Du kan lese enda mer om Virgin Galatics romeventyr og kamp mot konkurrentene her.

MARS

Ny forskning beviser hvordan vannet forsvant fra Mars' overflate for 3,8 mrd. år siden.
© Shutterstock

Mars mistet sine elver og hav

Den støvete og røde planeten var for 3,8 milliarder år siden dekket av brusende blå bølger i form av hav og elver.

Og 27. mars slår et forskerteam fast at det var vann på Mars mye, mye lenger enn vi hittil har trodd.

De mener at Mars var dekket av vann fram til for bare 1 milliard år siden. Det endrer på mange Mars-teorier, og det setter fokus på hvordan de enorme vannmengdene forlot planeten.

En teori om hvordan vannmassene forsvant, kommer fra et team av tyske og russiske astronomer, som kan ha avslørt planetens hemmelighet med datasimuleringer.

Svaret lå gjemt ca. 15 kilometer over overflaten på Mars.

APRIL

Barn får malaria-vaksine i Afrika

Hvert år tar den fryktede malariaparasitten livet av nesten en halv million mennesker. Det skjer hovedsakelig i verdens fattigste områder – og særlig i Afrika.

I flere tiår har forskere forsøkt å finne kuren. Og 23. april høstet de fruktene av arbeidet: da ble malariavaksinen tatt i bruk i Malawi i Sørøst-Afrika – som det først landet i verden.

Noen måneder senere ble vaksinen også rullet ut i Ghana og Kenya. WHO forventer at 750 000 barn over en periode på tre år vil motta det livsnødvendige stikket med en malariavaksine.

Dykk ned i RTS,S-vaksinen og lær om hvordan den er designet til å beskytte leveren hos barn.

MAI

© Shutterstock

Pandaen tar over dagsordenen

Skandinavias eneste kinesiske pandaer har nå hatt københavnsk jord under potene i halvannen måneds tid i Københavns Zoo.

Og i pandaenes hjemland skriver et fjernt familiemedlem historie 25. mai: En hvit albinopanda med ildrøde øyne blir avbildet av det viltkamera. Og den får forskerne til å måpe.

Albinopandaen, som er én av 1900 pandaer som lever vilt, er nemlig den første verden noensinne har sett.

Den bambusspisende kosebamsen har lenge vært symbolet på et dyrerike i fritt fall.

Derfor er det kontroversielt når FNs klimapanel mener at pandaen må dø..

JUNI

© Mikkel Høegh Post/Natural History Museum of Denmark

"Nithvalen" svømmer der ute

I 30 år spøkte et gåtefullt kranium i kjelleren under Københavns Naturhistoriske Museum. Ingen kunne med sikkerhet si hvilket dyr det stammet fra.

Men 20. juni fortalte DNA-forskere hele verden at det merkelige hodet hadde tilhørt en hybrid mellom en narhvalhunn og en hvithvalhann: to dyr som normalt ikke parer seg.

På engelsk kalles den nyoppdagede hybrid «narluga». Det er en sammentrekning av de engelske betegnelsene «beluga» og «narwhale». På norsk ville den hete «nithvalen».

Få den fulle fortellingen om hvordan en ny krysning skrev seg inn i dyrerikets evolusjons- og historiebøker.

JULI

© NASA

Månelanding feirer halvt århundre

Klokken 21.17 norsk tid 20. juli – for 50 år siden – landet mennesket på månen.

Hele verden jublet – bare noen få vet at landingen foregikk med ringende alarmklokker og en desperat unnvikelsesmanøver bare 60 meter fra overflaten.

Det skrev vi om på Illustrert Vitenskap da vi så tilbake på månelandingen som endret romfarten for alltid.

AUGUST

Tannlege fyller en tann
© Shutterstock

Mirakelkur mot tannlegeskrekk

Emaljen på tennene er det hardeste vevet i menneskekroppen, og i motsetning til mange andre vevstyper regenereres det ikke når det skades – inntil nå.

  1. august presenterte kinesiske forskere en banebrytende gele som kan smøres på skadede tenner og gjenskape tapt emalje. Det kan i framtiden bety færre hull i tennene og være slutten på fyllinger.

Når geleen smøres på tennene, lager mineralene et jevnt lag av kunstig emalje som – i de innledende forsøkene – vokste seg tre mikrometer tykt på bare 48 timer.

Forskere forventer at kliniske forsøk vil bli satt i gang innen de neste to årene.

SEPTEMBER

© Shutterstock

Svensk skolejente vil vekke verden

Hun er ikke egentlig et vitenskapelig gjennombrudd. Men talerstolen inntas ofte av voksne, velutdannede mennesker. Det endret hun på 23. september i New York ved FNs klimatoppmøte.

«Dere har stjålet barndommen min med de tomme ordene deres. Folk dør, og hele økosystemet bryter sammen. Og alt dere kan snakke om, er eventyr om evig økonomisk vekst. Hvor våger dere? «

Ordene kom fra Greta Thunberg , som har blitt en frontfigur for en global klimarevolusjon – enten man vil eller ikke. I talene sine tar hun opp hvor jorda er på vei – og hvor den kan ende hvis ikke vi skifter kurs i en fart.

Den tilnærmingen har vi brukt på Illustrert Vitenskap. Det har blitt til to artikler:

Den ene skildrer verden i 2100 hvis vi fortsetter å forbruke og slippe ut CO2 og metangass som vi gjør i dag.

Den andre viser hvordan vi kan leve i 2100 hvis vi satser knallhardt på bærekraftige løsninger.

OKTOBER

© NASA

Glem alt om eksoplaneter

Astrofysikeren Michael Mayor vant nobelprisen i fysikk 7. oktober.

Han oppdaget det første eksoplaneten i 1995 og har inspirert andre astrofysikere til å lete mellom stjernene helt siden den gang, slik at vi i dag kjenner til mer enn 4000 eksoplaneter.

Derfor var det mange fysikere som ble sjokkert av utspillet hans 14. oktober: «Vi kommer aldri til å bo på eksoplaneter».

Den garvede astrofysikeren begrunner påstanden med ett argument …

NOVEMBER

psykedeliske sopper
© Shutterstock

Psykedeliske sopper kurerer depresjon

Det aktive stoffet i euforiserende sopper – psilocybin – blir fortsatt ikke brukt i medisinsk øyemed. Men det kan snart endre seg.

Det amerikanske legemiddelverket FDA har nemlig for andre gang innen ett år – siste gang 22. november – anerkjent psilocybinbehandling som såkalt «breakthrough therapy».

Det innebærer at det farmasøytiske firmaet som står bak utviklingen av psilocybinbehandling kommer i et spesielt forløp der alt fra kliniske forsøk til utvikling av medisiner framskyndes i forhold til den normale prosedyren.

Denne anerkjennelsen fra FDA kommer bare når de mener at en ny behandlingsform kan tilby markant bedre resultater enn de eksisterende.

Her kan du lære mer om hvordan psilocybin påvirker en deprimert hjerne.

DESEMBER

© Sergey Fedorov/Mammoth Museum of North-Eastern Federal University/REUTERS/Ritzau Scanpix

Den to måneder gamle ulvehunden døde for 18 000 år siden i den sibirske permafrosten i Jakutsk.

Den ufattelig godt bevarte valpen har intakt pels, øyenvipper, værhår og nese. Den har fått navnet «Dogor».

Det betyr «venn» på jakutisk – samtidig stiller navnet et viktig spørsmål: Dog or? Forskerne kan nemlig ikke avgjøre om valpen er hund, en ulv eller blanding av de to.

Hvis det viser seg å være en hund, kan det godt være det tidligste eksemplaret vi kjenner til, fastslår forskerne.

Les også:

Vitenskapshistorie

Menneskeforsøk: Når vitenskapen er verst

3 minutter
Vitenskapshistorie

SPRØTT TILBAKEBLIKK: Edison henretter elefant med vekselstrøm

2 minutter
Vitenskapshistorie

FRA ARKIVENE: Kampen om telefonen

18 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul