Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

10 vitenskapelige lyspunkter du kanskje har oversett

2020 var et forferdelig år. Men med vitenskapelige briller har de tolv månedene som har gått, levert det ene gjennombruddet etter det andre.

Shutterstock

1. Kunstig intelligens avslører brystkreft

Forskere bruker år på å «folde» proteiner, altså å forstå detaljene i den tredimensjonale strukturen. I 3D-strukturen gjemmer det seg for eksempel hemmeligheten bak hvorfor noen proteinfeil medfører sykdommer.

Nå har Googles kunstige intelligens DeepMind foldet proteiner på noen få dager.

I januar diagnostiserte DeepMind dessuten brystkreft like godt som leger, men 30 ganger raskere.

  • BETYDNING: Gjennombruddet kan for eksempel føre til bedre medisiner og raskere behandling.

2. Proteiner spoler tiden flere millioner år tilbake

Proteiner i en tann har plassert Homo antecessor på menneskeslektens stamtre.

Ved å kartlegge proteiner i en 850 000 år gammel tann har forskere fra Københavns Universitet endelig plassert den omdiskuterte arten Homo antecessor på menneskeslektens stamtre – sammen med oss, neandertalerne og denisovaene.

Resultatet er oppnådd ved hjelp av en ny teknikk som er utviklet av sentrene EvoGenomics og GeoGenetics ved Københavns Universitet.

I stedet for å hente genetisk informasjon i fossiler i form av DNA kan teknologien trekke den ut av de mer langtidsholdbare proteinene – som nå kan gi oss kunnskap om mennesker og dyr som levde for flere millioner år siden.

  • BETYDNING: Metoden vil på sikt fylle hullene ut i menneskets stamtre.

Proteiner identifiserer opphavet vårt

Bombardement, kollisjoner og kretsløp. Forskerne utsetter eldgamle proteiner for en lang rekke prøvelser, og resultatet er en detaljert måling av proteinenes bestanddeler som kan fortelle oss om stamfaren vår.

3. Forskere finner opp kunstig blod

© Shutterstock

I år kunne forskere for første gang skape syntetiske røde blodlegemer som er en tro kopi av den ekte varen.

Cellene er bygget opp omkring et stillas av silisiumdioksid, som senere fjernes og etterlater en kunstig versjon med blodets unike evner.

  • BETYDNING: De kunstige cellene kan utstyres med medisiner og fraktes via blodet fram til spesifikke områder i kroppen.

4. Pandemi kapper hodet av CO2

Koronapandemien reduserte CO2-utslippene med over åtte prosent. Verken finanskrisen eller andre verdenskrig medførte samme reduksjoner.

© Hans Joachim Schellnhuber, et al.

Koronaviruset stakk av med alle overskrifter. En av de positive bivirkningene ved utbruddet var at drivhusgassutslippene i første halvår av 2020 falt med 8,8 prosent sammenlignet med 2019.

Fallet skyldes lavere elektrisitetsproduksjon, mindre trafikk og færre flyreiser.

  • BETYDNING: Fallet har ikke så mye å si for klimaet på sikt, men demonstrerer hvordan CO2-utslippene kan reduseres.

5. Dinosaurvev gir håp om Jurassic Park

Kranium af dinosauren Hypacrosaurus stebingeri

Kranieknokler fra Hypacrosaurus stebingeri har avslørt forsteinede versjoner av dinosaur-DNA.

© Tim Evanson / Wikimedia Commons

75 millioner år etter sin død har to dinosaurer av arten Hypacrosaurus stebingeri brakt oss nærmere dinosaur-DNA enn noensinne før.

I fragmenter av ungenes kranier fant forskerne for eksempel cellelignende strukturer med små kuler som ligner cellekjerner, der DNA-et holder til. I en celle fant de dessuten strukturer som ligner kromosomer – strengene som rommer DNA.

  • BETYDNING: Jurassic Park er fortsatt en framtidsdrøm, men med oppdagelsen beveger paleontologene seg nærmere dinosaurenes genetiske kode.

6. Flygende teleskop beviser vann på månen

Vliegende telescoop op jumbojet

SOFIA kan opdateres og justeres, hver gang flyet lander.

© Carla Thomas/NASA

Nasa-forskere har undersøkt månen med det flygende SOFIA-teleskopet.

Fra en Boeing 747 flyr teleskopet over 99 prosent av atmosfærens vanndamp og kan derfor observere den infrarøde varmestrålingen fra ulike himmellegemer.

Nå er det ingen tvil: Studier av reflektert infrarød stråling viser at det ikke bare med sikkerhet er vann på månen – det er også mer enn antatt.

  • BETYDNING: Astronautene på framtidens måneferder vet nå mer om hvor de skal grave etter vann.
Vand på Månens sydpol

En spektroskopisk studie av månen avslørte kratere av is (røde prikker) ved polene.

© PNAS

7. Verdens eldste materiale hvisker om tiden før livet

Forskere har funnet 7,5 milliarder år gamle støvkorn i den såkalte Murchison-meteoritten. Dermed er deler av meteoritten eldre enn solen.

Alderen ble funnet ved å måle mengden av kosmisk stråling støvkornene har blitt utsatt for.

* BETYDNING: Dateringen viser at Melkeveien gjennomgikk en periode med økt stjernedannelse – et viktig spor i jakten på liv i universet.

8. Gigantisk korallrev oppdaget

Den forreste søylen er et korallrev på 500 meter i høyden – høyere enn Empire State Building. Den gule bakgrunnen er Great Barrier Reef.

© Schmidt Ocean Institute

En australsk forskningsekspedisjon har funnet et enormt korallrev nær Great Barrier Reef. Det tårner seg 500 meter opp fra havbunnen.

Søylen er det første såkalte «avskårne revet» som er oppdaget på 120 år.

Ekspedisjonen har dessuten funnet verdens lengste dyr, 30 nye arter og fem nye arter av svarte dyphavskoraller.

  • BETYDNING: Å forstå korallrevene er essensiell for å forsøke å hjelpe dem – og det iboende dyrelivet – til å overleve.

9. Plasmarap oppklarer mystisk stjerneatferd

Kjempestjernen Betelgeuse spytter ut gass i form av plasma som blir til støv når gassene kondenserer.

© Shutterstock

En av himmelens klareste stjerner, Betelgeuse, ble i 2019 erklært døende da den plutselig falt i lysstyrke.

I august konkluderte forskere, basert på observasjoner fra Nasas Hubble-teleskop, at et voldsomt utbrudd av glovarme gasser – plasma – antagelig har virvlet opp en støvsky som midlertidig har skjermet stjernen.

  • BETYDNING: Å forstå kjempestjerner som Betelgeuse er viktig fordi en av livets byggesteiner – karbon – dannes her.

10. Verdens sjeldneste menneskeape får unger

Det er mange unger på opptakene av de sjeldne og sky gorillaene.

© WCS Nigeria

Mellom 1995 og 2010 falt antallet Cross River-gorillaer i naturen med 59 prosent, slik at det i dag bare finnes om lag 300.

Men naturforskere ser håpefullt på framtiden etter at flere individer med unger dukket opppå opptak fra et viltkamera i Nigeria i 2020.

  • BETYDNING: Bildene indikerer at naturvernet i området virker.

Les også:

Vitenskapshistorie

Menneskeforsøk: Når vitenskapen er verst

3 minutter
human zombie
Vitenskapshistorie

VITENSKAPENS ARKIVER: Leger forvandlet pasientene til zombier

7 minutter
Vitenskapshistorie

12 av de største vitenskapelige gjennombruddene i 2019

10 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul