En tidssone er et område der klokken er det samme uansett hvordan solen står på himmelen.
De første verdensomfattende tidsinndelte sonene ble introdusert i 1876 av den kanadiske ingeniøren Sandford Fleming. Det måtte imidlertid gå noen år før systemet fikk utbredelse, og det var først i 1929 at de fleste større landene i verden hadde innført tidssoner.
Industrialiseringen krevde felles tidssoner
Den naturlige tidsangivelsen, klokken 12 midt på dagen når solen står midt på himmelen, viste seg å være problematisk å bruke i det industrialiserte samfunnet der jernbanene ofte strakk seg over mange lengdegrader. Det var selvsagt nyttig å vite når toget var ventet, dermed oppsto behovet for en felles tid fremfor lokale soltider.
På den annen side var det heller ikke ideelt med en enkelt tidssone i et veldig stort geografisk område som USA, for den offisielle tiden bør helst ikke avvike altfor mye fra den lokale soltiden.
Kina burde ha fem tidssoner
Tidssoner er et kompromiss som tilpasser lokaltiden til soltiden. I prinsippet skulle lokaltiden endre seg en time for hver 15. lengdegrad, men det tas geografiske og politiske hensyn.
Kina har for eksempel bare en eneste tidssone, selv om landets størrelse og beliggenhet egentlig fortjener fem tidssoner, noe Kina også var inndelt i før den kinesiske revolusjonen i 1949.