Mens Titanic seilte fra Europa med kurs for USA
den 15. april 1912 rev nordlysets elektrisk ladede partikler i luksusskipets kompassnål, mener den amerikanske meteorologen Mila Zinkova.
I avhandlingen hennes, som nylig ble trykt i det amerikanske tidsskriftet Weather, argumenterer Zinkova for at usedvanlig kraftig nordlys kan ha gjort at Titanic avvek fra den planlagte kursen uten at besetningen oppdaget det.
Resultatet ble at Titanic kolliderte med et isfjell, tok inn vann og sank. Katastrofen kostet over 1500 passasjerer og besetningsmedlemmer livet mens noe over 700 overlevde.
Titanic forlot Queenstown (i dag Cobh) i Irland den 11. april 1912 – med kurs for New York. Skipet seilte langs sørgrensen for synlig nordlys (den røde streken). Kl. to om natten den 15. april gikk skipet på et isfjell i Atlanterhavet og sank.
Nordlyset var usedvanlig kraftig
Nordlyset ble omtalt allerede under sjøforklaringen i London 14 dager etter ulykken:
“Man kunne ikke se månen, men nordlyset skinte som månestråler som skjøt opp fra horisonten i nord,” forklarte styrmann James Bisset, som befant seg om bord på RMS Carpathia, som forsøkte å komme Titanic til unnsetning.
Ifølge Zinkova var nordlyset så kraftig at det hjalp assisterende skip å få øye på overlevende i vannet.
Nordlys skyldes kosmisk stråling fra Solen. De elektrisk ladede partiklene kan forstyrre radiobølger som dem Titanics radiooperatør anvendte i 1912.
Radioamatører fikk skylden
Sjøforklaringen i London kom dessuten frem til at “overivrige radioamatører” hadde en del av skylden for at så mange mistet livet, for signalene deres hadde forstyrret den livsviktige radioforbindelsen mellom Titanic og skip som ilte til for å hjelpe.
Ifølge Zinkova er det mer trolig at nordlys også her spilte en avgjørende rolle.
“Den gang visste man ikke så mye om at geomagnetiske stormer (f.eks. nordlys, red.) kan hemme radiokommunikasjon og gjøre det vanskelig for skip i nærheten å motta SOS-signaler,” forklarer Mila Zinkova.