Arkeologiens syv største funn

Tutankhamons grav ble funnet av den britiske arkeologen Howard Carter i Kongenes dal i Egypt i 1922. Den 3300 år gamle graven er den mest velbevarte faraograven som noensinne er funnet, fordi den i motsetning til de fleste andre egyptiske faraoers graver stort sett er blitt forskånet fra gravrøvere.

Da graven ble funnet, inneholdt den så mange skatter at arbeidet med å tømme den og transportere funnene til Kairo tok åtte år. Mumien av den 18-årige guttefaraoen ligger fortsatt i graven, mens bl.a. den berømte gullmasken er utstilt på Det egyptiske museet i Kairo. Masken veier 11 kg, mens Tutankhamons innerste kiste kan skryte av så mye som 110 kg gull.

2. Rosetta-steinen avkodet hieroglyffer

Franske soldater på felttog i Egypt fant i 1799 en stor steinplate med inskripsjoner nær byen Rosetta. Den såkalte Rosetta-steinen viste seg å gjengi den samme teksten, et dekret fra 196 f.Kr., på både gresk og egyptisk.

Kombinasjonen av den leselige greske teksten og hieroglyffer ble nøkkelen til å tyde den egyptiske skriften, som hittil hadde vært uforståelig for arkeologene. Den berømte steinen står i dag i British Museum i London.

3. Pompeiis ofre stivnet i aske

Den romerske byen Pompeii i Italia ble begravet under seks meter aske og pimpstein under vulkanen Vesuvs utbrudd i år 79. De første utgravningene begynte i 1748, og siden da er to tredjedeler av byen blitt avdekket.

Veggmalerier, mosaikkgulv og vanlige bruksting har dukket frem i lyset, og ved å lage gipsavstøpninger av hulrom i den størknede lavaen har arkeologene gjenskapt ofrenes forvridde stillinger.

4. Hulemalerier forandret kunsthistorien

I 1879 var den spanske amatørarkeologen Marcelino de Sautuola i ferd med å undersøke en hule i De kantabriske fjellene nordvest i Spania da hans 12 år gamle datter oppdaget noen usedvanlige malerier på huleveggene.

Bildene, som bl.a. forestiller bisoner, hester og hjort, ble i første omgang ansett for å være moderne forfalskninger, men er senere blitt datert til å være ca. 15 000 år gamle. Funnet forandret forskernes syn på våre fjerne forfedres evner fundamentalt.

5. Leirsoldater voktet Kinas første keiser

I 1974 gjorde kinesiske bønder et oppsiktsvekkende funn nær byen Xian. De var i gang med å grave en brønn da spaden traff hodet på en leirstatue i naturlig størrelse. Siden har arkeologer gravd ut omkring 8000 av de såkalte terrakottasoldatene – alle med forskjellige ansiktstrekk og positurer.

De stivnede krigerne ble plassert som underjordiske vaktposter rundt den første kinesiske keiserens mausoleum for 2200 år siden.

6. Antikk datamaskin beregnet Solen

For nesten 2000 år siden sank et romersk skip utenfor den greske øya Antikythera. I år 1900 ble skipsvraket funnet av svampdykkere, som brakte en usedvanlig gjenstand med opp til overflaten – en korrodert bronseklump som tilsynelatende hadde vært en form for urverk.

Først i 2015, etter hundre års undersøkelser, kunne forskere konkludere med at den såkalte Antikythera-mekanismen ble brukt til å forutsi sol- og måneformørkelser. Apparatet, som besto av nesten 50 tannhjul, kan kalles verdens første datamaskin.

7. Kjempefunn tonet frem fra himmelen

Selv om de lange linjene i Perus sørlige kystørken hadde vært rett foran nesen på arkeologene i århundrer, ble de først for alvor oppdaget av piloter på 1930-tallet. Sett fra luften viste de såkalte Nazca-linjene seg å danne kjempestore geometriske mønstre og dyrefigurer.

De opptil 1800 år gamle linjene ble "tegnet" av Nazcafolket, som fjernet det øverste, mørke laget av ørkensand, og siden er linjene blitt bevart i den ekstremt tørre ørkenen. Antagelig har linjene hatt som funksjon å vise vei til spesielle rituelle steder.

Skjuler Tutankhamons grav flere skatter?

Kanskje skjuler det seg et uoppdaget rom rett bak Tutankhamons gravkammer. Den britiske arkeologen Nicholas Reeves mener å ha funnet spor av en gjenmurt dør og har en ganske god formening om hvem som skjuler seg bak den: Tutankhamons berømte stemor, dronning Nefertiti. Les vår artikkel: