Stanislas Bibliotek i Nancy
karl v kodet brev

Kode endelig løst etter nesten 500 år

Gåtefull kode i brev skrevet av keiser Karl 5. på 1500-tallet er omsider løst. I brevet beskriver keiseren hvordan han frykter for sitt liv.

Et team av franske forskere har klart å dechiffrere en kode i et brev fra februar 1547 skrevet av keiser Karl 5., som hersket over Spania, Det tysk-romerske riket og en rekke amerikanske kolonier.

I brevet forteller den mektige keiseren at han frykter for livet siden det er spredt et rykte om at hans franske rival, kong Frans 1., vil myrde ham. Det melder det franske Stanislas-biblioteket i en pressemelding.

Komplisert kode

Kryptografen Cecile Pierrot kom første gang på sporet av det kryptiske brevet under en middag i 2019, men hun fikk ikke tak i dokumentet før ved begynnelsen av 2021.

Brevet lå nemlig i Stanislas-bibliotekets dokumentsamling i Nancy i Frankrike.

Det tre sider lange brevet har omkring sytti linjer skrevet med om lag 120 krypterte symboler. Resten er på forståelig fransk.

kodet brev

Øverst innledes brevet på forståelig fransk, men allerede etter noen få linjer brukes det mystiske symboler. Noen symboliserer bokstaver og hele ord, mens andre bare er villedende fyll uten betydning.

© Stanislas Bibliotek i Nancy

Pierrot trodde at det bare ville ta et par dager å avkode dokumentet. Hun ga alle symbolene et navn for deretter å lese inn det midlertidige alfabetet i programmeringsspråket Python. Programvaren skulle finne et system i koden.

«Det første skrittet var å få kategorisert symbolene og lete etter mønstre. Men det var ikke så enkelt at et symbol representerte en bokstav – det var mye mer komplekst», forteller Pierrot til BBC.

«Det å sette det inn i en datamaskin og be den finne ut alt sammen, ville bokstavelig talt ha tatt lenger enn hele universets levetid!»

Zodiac-morderens brev
© Wikimedia Commons

Les også:

Fant nøkkel i annet dokument

Men Pierrot fant ut at vokaler hovedsakelig ikke ble skrevet som bokstaver, men føyd inn som diakritiske tegn, slik vi kjenner det fra arabisk, som streker eller prikker over bokstaver.

Det som gjorde koden ekstra vanskelig, var at vokalen «e» nesten ikke ble brukt i brevet, og det er en av de mest brukte vokalene i fransk.

Deretter fant Pierrot ut at mens de fleste symboler enten representerte en bokstav eller en bokstavkombinasjon, representerte andre hele ord – en nål symboliserte for eksempel den engelske kongen, Henrik 8.

kode tabel

Skjema over de ulike symbolenes betydninger. Tidlig i prosessen delte Pierrot inn symbolene i sammensatte og enkle symboler.

© Stanislas Bibliotek i Nancy

For å gjøre alt sammen enda mer komplisert var det noen symboler som ikke hadde noe annet formål enn å forvirre.

Farten på prosessen økte da historikeren Camille Desenclos presenterte Pierrot for en rekke andre kodede brev til og fra Karl 5.

På et av disse hadde mottakeren, keiserens ambassadør ved det franske hoffet, Jean de Saint-Mauris, skrevet en uformell oversettelse av koden som endte med å fungere som en nøkkel for resten.

forskere kodet brev

Kryptografen Cecile Pierrot (delvis skjult) og historikeren Camille Desenclos (til høyre) studerer det delvis krypterte brevet skrevet av Karl 5.

© Stanislas Bibliotek i Nancy

Paranoid keiser

Den fulle oversettelsen av brevet vil bli presentert i en lengre forskningsartikkel når den er ferdig, men allerede nå kjenner forskerne hovedtemaene i brevet.

I februar 1547 hersket det en sjelden, men skjør fred mellom to av Europas store rivaliserende makter – Frankrike under Frans 1. og Det tysk-romerske riket under Karl 5.

kejser karl 5

Keiseren hersket over et imperium som blant annet omfattet Spania, Sør-Italia, Nederland, deler av Sentral-Europa og store deler av det nyoppdagede Amerika. Portrettet er malt av den spanske maleren Juan Pantoja de la Cruz rundt 1605.

© Juan Pantoja de la Cruz/Wikimedia Commons

Det hersket imidlertid en stor mistillit hos Karl 5. For det første var hans allierte, kong Henrik 8. av England, nettopp død, og et protestantisk opprør hadde brutt ut i Tyskland.

I brevet er Karl 5. usikker på om han skal sende hæren til Tyskland for å slå ned det protestantiske opprøret og dermed blottstille seg for Frans 1.

Mest oppsiktsvekkende er at Karl viser til et rykte om at den kjente italienske leiesoldaten Pierre Strozzi har fått i oppdrag å drepe ham.

Ryktet var imidlertid falskt. Noen få uker senere døde Frans 1., og det protestantiske opprøret ble slått ned. Karl 5. rakk å styre et tiår til og døde i et spansk kloster, av malaria.

Forskerne håper at flere kodede brev snart vil dukke opp, og at det nylig avkodede brevet kan tjene som en nøkkel for forståelsen av dem.