Pierrot trodde at det bare ville ta et par dager å avkode dokumentet. Hun ga alle symbolene et navn for deretter å lese inn det midlertidige alfabetet i programmeringsspråket Python. Programvaren skulle finne et system i koden.
«Det første skrittet var å få kategorisert symbolene og lete etter mønstre. Men det var ikke så enkelt at et symbol representerte en bokstav – det var mye mer komplekst», forteller Pierrot til BBC.
«Det å sette det inn i en datamaskin og be den finne ut alt sammen, ville bokstavelig talt ha tatt lenger enn hele universets levetid!»
Fant nøkkel i annet dokument
Men Pierrot fant ut at vokaler hovedsakelig ikke ble skrevet som bokstaver, men føyd inn som diakritiske tegn, slik vi kjenner det fra arabisk, som streker eller prikker over bokstaver.
Det som gjorde koden ekstra vanskelig, var at vokalen «e» nesten ikke ble brukt i brevet, og det er en av de mest brukte vokalene i fransk.
Deretter fant Pierrot ut at mens de fleste symboler enten representerte en bokstav eller en bokstavkombinasjon, representerte andre hele ord – en nål symboliserte for eksempel den engelske kongen, Henrik 8.
For å gjøre alt sammen enda mer komplisert var det noen symboler som ikke hadde noe annet formål enn å forvirre.
Farten på prosessen økte da historikeren Camille Desenclos presenterte Pierrot for en rekke andre kodede brev til og fra Karl 5.
På et av disse hadde mottakeren, keiserens ambassadør ved det franske hoffet, Jean de Saint-Mauris, skrevet en uformell oversettelse av koden som endte med å fungere som en nøkkel for resten.
Paranoid keiser
Den fulle oversettelsen av brevet vil bli presentert i en lengre forskningsartikkel når den er ferdig, men allerede nå kjenner forskerne hovedtemaene i brevet.
I februar 1547 hersket det en sjelden, men skjør fred mellom to av Europas store rivaliserende makter – Frankrike under Frans 1. og Det tysk-romerske riket under Karl 5.
Det hersket imidlertid en stor mistillit hos Karl 5. For det første var hans allierte, kong Henrik 8. av England, nettopp død, og et protestantisk opprør hadde brutt ut i Tyskland.
I brevet er Karl 5. usikker på om han skal sende hæren til Tyskland for å slå ned det protestantiske opprøret og dermed blottstille seg for Frans 1.
Mest oppsiktsvekkende er at Karl viser til et rykte om at den kjente italienske leiesoldaten Pierre Strozzi har fått i oppdrag å drepe ham.
Ryktet var imidlertid falskt. Noen få uker senere døde Frans 1., og det protestantiske opprøret ble slått ned. Karl 5. rakk å styre et tiår til og døde i et spansk kloster, av malaria.
Forskerne håper at flere kodede brev snart vil dukke opp, og at det nylig avkodede brevet kan tjene som en nøkkel for forståelsen av dem.