Dianne DeFontes er den første som stiller på jobb på advokatkontoret Drinker Biddle & Reath 11. september 2001. Klokken er 08.30 da hun kommer inn, låser døren bak seg og skifter til høye hæler. Inn gjennom de små vinduene i World Trade Centers nordlige tårn kan hun suge den blå septemberhimmelen til seg.
Utsikten over Manhattan fra 89. etasje er majestetisk. Fra vinduet sitt kan DeFontes beundre Empire State Building og de andre karakteristiske skyskraperne i Midtown.
Den 51-år gamle resepsjonisten tar en slurk av kaffen mer enn 300 meter over New Yorks gateplan. Mens telefonene begynner å ringe, spiser hun yoghurten sin og tar imot beskjeder til advokatene.
Det neste kvarteret dukker kollega etter kollega opp, og kvart på ni har det blitt ganske folksomt i lokalet. Noen går for å hente seg en kaffe, andre sitter allerede bak PC-skjermen.
Dagen har begynt som alle andre.
Mer enn 14 000 mennesker har kommet på jobb, men det er fortsatt bare knapt en tredjedel av de totalt nesten 50 000 som arbeider i de to tårnene. Alt fra veldedighets-organisasjoner til multinasjonale banker har hovedsete i New Yorks 28 år gamle landemerke.
Ti dager før angrepet, under tennisturneringen US Open, kneiset de 415 og 417 meter høye tvillingtårnene fortsatt over New Yorks skyline. Nordtårnet med TV-antennen ses til høyre.
Her på de øverste etasjene i nordtårnet arbeider finansfolk, advokater og en stor del kunstnere. De har fått stilt en rekke av etasjene gratis tilrådighet av bygningens eiere, og World Trade Center er ikke bare finanssentrum, men også et av New York-bohemenes foretrukne møtesteder.
Øverst i tårnet er servitørene og de andre ansatte i restauranten Windows on the World på plass. Fra toppen er utsikten enda mer storslått, og staben er i ferd med å gjøre klart til frokosten, som pleier å tiltrekke mange. Enda en arbeidsdag i World Trade Center har begynt.
300 kontorarbeidere dør monumentant
8.46: Lamslåtte newyorkere ser et passasjerfly i lav høyde gli inn over Manhattan og ned mot Downtown.
Arkitekten som tegnet World Trade Center, led av høydeskrekk. For å minske fobien er vinduene i den mastodontiske bygningen laget små og smale. Tanken er at fordi man alltid kan gripe fatt i noe av veggen med hendene, vil frykten bli mindre.
Utformingen gjør at utsikten oppover Manhattan er sperret for mange av de ansatte, og de har dermed ikke, som tusenvis av andre newyorkere på gaten, fått med seg det ubegripelig synet som har dukket opp på den klare, blå himmelen.
Fra langt ute over Manhattan og Hudson River har byens borgere kunnet skimte et passasjerfly som først passerer Central Park og siden Empire State Building. Synet er høyst uvanlig, for ikke å si direkte merkelig.
VIDEO: Sjeldent klipp viser det første flyet ramme nordtårnet
Et team brannmenn er på rutinearbeid med å sjekke gassledninger under New Yorks gater da de plutselig hører brølet fra et jetfly i lav høyde og som de eneste filmer kollisjonen.
Passasjerfly har av hensyn til sikkerheten ikke tillatelse til å fly over Manhattan – både for flyenes og bygningenes sikkerhet. Den lette undringen blir på få sekunder forvandlet til sjokkartet uvirkelighet da hjernene hos folk på gaten begynner å oppfatte at det kan være opptakten til en katastrofe de er vitne til.
Tilsynelatende uten forsøk på å svinge unna fortsetter flyet direkte mot World Trade Centers nordtårn.
Uten varsel skjærer den enorme maskinen lastet med mennesker og tusenvis av tonn flybensin seg gjennom stål, metall og betong inn i 93. etasje med venstre vinge. Den høyre flerrer opp bygningen langs 98. etasje.
For hundrevis av mennesker kommer døden på et øredøvende øyeblikk. De er de heldige, skal det vise seg.
(Artikkelen fortsetter under grafikken).
Flight 11 traff nordtårnet med 725 km/t
Selv om tvillingtårnene er bygget til å tåle en kollisjon med et fly, er det aldri testet i praksis – og slett ikke med et fly som øker farten før det treffer. Energien i kollisjonen er så voldsom at seismografer 35 kilometer unna registrerer rystelsene i 12 sekunder.
1. 300 kontorarbeidere dør øyeblikkelig
Kl. 8.46 brøler et Boeing 767 lastet med over 30.000 liter jetdrivstoff i lav høyde inn over Manhattan og treffer nordtårnet med 725 km/t. Alle 300 ansatt ved firmaet Marsh & McLennan blir drept øyeblikkelig når flyet treffer.
2. Alle fluktveier avskjæres
Fly og jetdrivstoff pløyer seg gjennom bygningen og ødelegger de tre trappesjaktene som er samlet sentrum av nordtårnet. Alle fluktveier er avskåret, og de 1350 personene som befinner seg over kollisjonen, er derfor fortapt.
3. Vrakdeler velter ned i gatene
Kollisjonen skjer med så voldsom kraft at landingsunderstellet fra Flight 11 knuser seg vei gjennom nordtårnet og lander i et veikryss fire kvartaler unna. Liket av en av medarbeiderne fra Marsh & McLennan blir også funnet fem kvartaler unna.
Sammenstøtet er så kraftig, og kreftene så enorme, at restene av en mann som arbeider for finansfirmaet Marsh & McLennan blir kastet fem kvartaler vekk fra tårnene, mens flyets landingsstell fortsetter hele veien gjennom bygningen og videre ut over gatene.
Det kommer deisende ned i West Street noen gater lenger sør med ubønnhørlig kraft som et tydelig bevis på hva som har truffet tårnet.
Men én ting er å kaste et landingsstell og en mann en kvart kilometer gjennom luften, noe annet er påvirkningen kollisjonen har på bygningen. American Airlines flight 11 har – etter å ha fløyet alle de 21 km fra Manhattans nordspiss til sørspissen på mindre enn to minutter – truffet World Trade Center i 725 km/t.
Idet American Airlines-flyet og de 92 om bord hamrer inn i tårnet, blir det bremset på et millisekund, og alt rundt pulverisert.
Den kraftige energien skyter i bølger ned gjennom skjelettet på nordtårnet, pulserer videre gjennom Manhattans steingrunn og ruller videre ut i Atlanter-havet og Hudson River.
De neste 12 sekundene registrerer seismografene ved Columbia University skjelvene – 35 kilometer unna. Kreftene fra sammenstøtet får bokstavelig talt jorden til å riste.
Mens seismografer 35 km fra Manhattan registrerte rystelsene fra kollisjonen, spredte en flere hundrede km lang røyksøyle seg fra øyas sydspiss.
Inne i tårnet er det ikke nødvendig med en seismograf for å registrere skadene.
De mange tonnene med flybensin eksploderer, og flammer sluker heissjaktene ned til lobbyen, mens nordtårnets øverste etasjer bryter ut i en voldsom brann.
Brannsikringen virker ikke
8.50: Et fly har truffet nordtårnet i World Trade Center. Kollisjonen har satt heissjaktene i brann og sperret alle rømningsveier. Alle som befinner seg over 92. etasje er i realiteten fanget i et brennende fengsel, der kraftig, svart røyk allerede stiger oppover.
Taket har kollapset i gangene i 88. etasje. Der hvor bygningens tre heiser en gang var, er det nå bare gapende tomme hull som fortsetter ned i dypet. Selv her, et par etasjer under stedet der flyet traff, står to av de tre trapperommene i brann og er fulle av røyk.
Fra kontorer og kontorbåser strømmer menn og kvinner ut – svært mange av dem har nettopp levert barna sine på skoler rundt omkring i byens forsteder. Det er første skoledag etter sommerferien, og stemningen har vært oppløftet bare en time tidligere.
Nå står de midt i et lokale der flammer slikker oppover veggene, og intens varme får huden i ansiktet til å trekke seg sammen.
Mens varmen er intens, men utholdelig i 88. etasje, er etasjene over innslagspunktet i ferd med å bli slukt av tykk, svart røyk.
På papiret er World Trade Center bygd med såkalt røyktette etasjer. Akkurat som at skip har vanntette skott som kan sikre at inntrengende vann ikke flyter fritt gjennom hele skipet, er tårnene konstruert til å holde ild og røyk isolert på de enkelte etasjene. Men nå som arkitekttegningene skal stå sin prøve, viser de seg å være ubrukelige.
“Jeg er REDD – det er MASSE røyk.” Bloomberg-medarbeideren Peter Alderman i en epost til familien.
Røyk og ild stiger uhemmet oppover med dødelig effekt. Fra sørtårnet ser skrekkslagne medarbeidere en mann rive av seg den brennende skjorten og hoppe i døden.
Det er bare to minutter siden flyet traff, og ild og røyk sprer seg overalt.
I restauranten Windows on the World sender den 25 år gamle Bloomberg-ansatte Peter Alderman en epost hjem til familien.
«Jeg er REDD – det er MASSE røyk», skriver han.
Alderman har vært på morgenmøte i restauranten i øverste etasje og er nå fanget. Selv her, 60 meter over innslagspunktet, er røyken allerede kvelende.
Dødsdømte gispet etter luft
Omkring 1350 mennesker ble fanget i World Trade Centers nordtårn da et fly pløyde seg gjennom etasjene under dem. Ilden fylte raskt lokalene med røyk, og de hjelpeløse ofrene måtte knuse vinduene for å få frisk luft og bønnfalle om hjelp utenfra.
I løpet av de første ti minuttene etter eksplosjonen får politi og brannvesen mer enn 3000 telefoner fra mennesker som er fanget i etasjene, som ber om instruksjoner og bønnfaller om hjelp – et vitnesbyrd om at tragedien allerede fra begynnelsen av er katastrofal.
Fra Windows on the World blir personalets nødsamtaler mer og mer desperate. De tigger om å bli guidet til et område av etasjen «der røyken ikke er så tett og kvelende». Men nødhjelpspersonalet på bakken har ingen oversikt over hvor brannen har spredt seg, og selv hvis de hadde, ville det ikke hjelpe.
Den brutale sannheten er at det ikke er noe sted å komme seg unna. Budskapet tilbake fremstår for menneskene i Windows on the World som en dødsdom: «Vi har folk på vei opp til dere. Ikke løp. Hjelpen er på vei».
Ingen kan redde de innestengte
8.54: De første brannfolkene har ankommet det som skal vise seg å bli den største redningsaksjonen i New Yorks historie. Selv brannfolk som har fri, hiver seg i klærne og drar mot WTC med undergrunnen, i biler og i taxier. Mer enn tusen brannfolk melder seg til tjeneste.
Synet som venter de første redningsmannskapene på stedet, er rystende. Inne i lobbyen har jetdrivstoffet brent seg gjennom heissjaktene og allerede etterlatt store svidde flater flere hundre meter under 88. etasje. Rutene er knust, marmorveggene slår spekker, og forbrente mennesker blir hjulpet ut.
Tusenvis av redningsfolk strømmet til World Trade Center for å evakuere folk fra de nederste etasjene og hjelpe skadde med alvorlige brannskader.
Selv en amatør kan se at oppgaven som venter, er umulig. Å bevege seg 88 etasjer opp ikledd full utrustning i trapperom fulle av mennesker, vil ta timer. Den spontane vurderingen er soleklar og realistisk: New Yorks brannvesen vil umulig kunne slukke brannen.
Konklusjonen faller uten at brannvesenet vet at selv med nok slanger og folk på etasjene er det en umulig oppgave. Flyet har ødelagt rørledningene i tårnet. Sprinkleranlegget virker ikke, og det fins ikke vann til brannslangene.
Selv små ting som å fukte håndklær og legge dem foran dørene for å stoppe røyken, er håpløst. Det fins ikke vann på de øverste etasjene. Ingenting å drikke eller slukke flammer med, og ingenting til å holde klærne fuktige. De øverste etasjene er en tørr, knitrende dødsfelle.
Jan Maciejewski, en servitør på Windows on the World, sier til kona på telefonen at han skal sjekke blomstervasene for vann. Så legger han på. Det blir siste gang hun hører stemmen hans.
For brannfolkene på bakken blir det vanskeligere og vanskeligere å berolige de stadig mer paniske menneskene som befinner seg i de røykfylte kontorene. Å gå opp trappene fulle av mennesker i svimlende røyk og varme og med 50 kilo brannutstyr på, vil ta timer.
Hjelpen er ikke nær. Selv brannfolkene har problemer med å tro på mirakler.
Turen opp i tårnene blir derfor utelukkende et redningsoppdrag fra brannvesenets side, med ett formål: å få så mange av de innesperrede som mulig med ned igjen.
Lyden av fallende kropper
Varmen er nå så intens i nordtårnet, og røyken så tett, at de innesperrede har begynt å velge døden fremfor håpet.
Også på bakken brer panikken om seg. Folk roper. Walkie-talkier spraker. Sirenene hyler.
Verst er imidlertid den tordnende, trommeaktige lyden som kommer fra halvtaket over bygningen. Den skyldes menneskekropper som lander.
Så konstant er lyden – så mange hopper ut av vinduene i de øverste etasjene – at redningslederen Orio Palmer til slutt ser seg nødt til å gå over til bygningens høyttaleranlegg for å sende ut en beskjed til alle etasjer i nordtårnet.
«Vær vennlig ikke å hoppe», ber han inn i mikrofonen, men forgjeves. Flyet har også ødelagt tårnets høyttaleranlegg.
Over 200 personer i nordtårnet valgte å kaste seg ut av vinduet i stedet for å bli tatt av flammene. Et av de meste berømte bildene fra tragedien viser en mann i en nærmest grasiøs positur mens han suser mot jorden.
Rundt nordtårnet svermer politiets helikoptere, og de er blant de første som får en oversikt. Nordtårnets øverste murer står som åpne hull der mennesker tar sats og hopper ut i døden.
I 1980 brøt det ut en brann på MGM Grand-hotellet i Las Vegas. Brannen endte med å koste 85 mennesker livet, men i en heltemodig redningsaksjon fikk helikoptre evakuert nesten tusen stykker fra hotelltaket.
Nå, 21 år senere, får helikopter-pilotene beskjed om ikke å lande på taket av World Trade Center – ingen har oversikt over risikoen og faren fra brannene, og ingen vil gi ordren.
I stedet blir pilotene vitne til masseselvmord.
LES VIDERE:
Mens redningsfolk skynder seg mot nordtårnet, tar Flight 175 et sving over New Jersey og passerer tett forbi Frihedsgudinnen. Få sekunder senere treffer flyet sørtårnet, og det står klart at USA er under angrep.
Artikkelserien er skrevet i samarbeid med HISTORIE.