Hvordan lagde man kart i gamle dager?
Lenge før det fantes satellitter og fly, ble det lagd forbausende nøyaktige kart. Hvordan var det mulig med datidens teknikk?
De eldste kjente formene for kart ble konstruert på grunnlag av enkle observasjoner av landskapet og kystlinjen. Ved å gjøre et omhyggelig arbeid greide man å lage ganske gode kart. Men det store fremskrittet kom med den såkalte triangulasjonen, som ble innført omkring år 1500. Triangulasjon foregikk ved at kartografen gikk ut i landskapet og forestilte seg trekanter mellom tre fikspunkter – faste punkter – for eksempel kirketårn i forskjellige landsbyer. Ved å måle avstanden mellom to av kirketårnene og vinklene i forhold til det tredje tårnet kunne han beregne den nøyaktige avstanden mellom alle de tre byene. Deretter kunne han tegne inn byene på et kart. Metoden var meget nøyaktig og mye raskere enn eldre former for oppmåling. Verdenskart var imidlertid et kapittel for seg.Skulle man kunne orientere seg på kartet, var det nødvendig med et nett av lengde- og breddegrader. Et slikt nett hadde den egyptiske geografen Ptolemaios utviklet allerede omkring 150 e.Kr. Ved å bruke det og sette sammen kart over mindre områder greide han å lage verdenskart der vi også kan kjenne oss igjen i dag.