Hvordan kunne man regne med romertallene?

Vårt titallssystem er lett å ha med å gjøre hvis vi skal foreta en rask utregning på et stykke papir. Slik er det derimot ikke når det gjelder romertallsystemet, men i stedet brukte romerne en abacus – det vil si en slags kuleramme. Romernes tallsystem besto av et sett bokstaver som symboliserer positive, hele tall, slik at I = 1, X = 10, C = 100, M = 1000, mens V = 5, L = 50 og D = 500. Et tall skrives ved å sette bokstaven som angir den største verdien, til venstre – VIII er for eksempel 8. Store tall kan bli svært kompliserte: 8152 blir M-MMMMMMMCLII. Når et mindre symbol blir skrevet til venstre for et større, skal det trekkes fra det største symbolet. IV er derfor 4.

Blant annet gjør de halve 10-potensene (5, 50 og 500), og det at man kan trekke ifra et symbol som er én størrelse lavere fra for å få et mindre tall, at romertallene er brukbare i kulerammeregning. Romernes kuleramme hadde fem kuler på hver streng – fire enere og én femmer på den første, fire tiere og én femtier på neste osv. For eksempel blir tallet 7 til en femmer og to enere (VII), og for å legge til 9 legger man først til 10 og trekker fra 1 (IX) – og får XVI, som er 16.

Les mer om hvem som oppfant alfabetet.