I deler av Vest- og Sentral-Europa, inkludert Skandinavia, feires den germanske julen. Tradisjonen er høyst sannsynlig en hedensk høytid som langsomt har blitt tilpasset den kristne troen i perioden fra tiende til trettende århundre.
Historikernes teorier om julen stammer blant annet fra studier av Snorri Sturlasons kongesaga, Heimskringla.
Sturlason var en islandsk skald og høvding og medlem av Alltinget, og verket hans er skrevet rundt 1230, altså etter at den kristne troen har blitt utbredt i Norden og har påvirket julen.
Ifølge Sturlason var julen opprinnelig et stort spleiselag, vanligvis avholdt hos en høvding, med øl og ofring til gudene.
Den gangen var julen bare en av mange av den typen høytider og falt antagelig sammen med vintersolverv, altså årets korteste dag, 21. eller 22. desember.
Ordet stammer fra gammel måned
Ordet «jul» har en helt annen opprinnelse enn «christmas»: Det stammer fra det norrøne «jól» og har antagelig sitt opphav i det gamle månedsnavnet «jiuleis», som er kjent fra det fjerde århundret og svarte til enten november eller desember.
Få århundrer senere dukker ordet opp på gammelengelsk i formen «yule». I vikingtiden kunne «jól» betegne flere ting, og en av dem kan ha vært fester generelt. I alle fall påpeker språkforskere at «jól» faktisk er et flertallsord.
