Hvor kom inkaenes gull fra?

I mange hundre år etter de spanske erobrernes angrep på sivilisasjonene i Sør-Amerika førte spanske skip tonnevis av gull hjem til Spania. Det både var og er masse gull i fjellene i Mellom- og Sør-Amerika. Det oppsto i et klassisk sammenstøt mellom en oseanisk og en kontinental tektonisk plate. Det er i bergartene som da oppsto at mange av verdens største gullforekomster skjuler seg. Gull finnes i små mengder i alle bergarter, men i en gullåre har naturlige prosesser konsentrert gullet så mye at det er verd å utvinne – med dagens priser må det minst finnes 5 gram gull per tonn stein før en industriell utvinning kan bli lønnsom. Noen av de rikeste gullårene ligger i de gamle indianersivilisasjonenes områder i Sør-Amerika. Gullgruven som i dag heter Yanacocha, var en del av inkariket, og hittil har man utvunnet gull der for rundt 38 milliarder kroner. I tillegg til Yanacocha har Peru også gruven Pataz som i løpet av det siste hundreåret har gitt 170 tonn gull. Gull er faktisk et av landets viktigste eksportartikler. Bolivia er også rikt på gull, og både Chile og Argentina er i gang med å utvikle en gullindustri. Indianerne benyttet både meisler av metall og vaskepanner da de grov etter gull i gruvene, men de kunne bare bruke gull som var grovkornet nok til å være synlig. For når gullgravere i dag finner gull med vaskepanne, bruker de en dråpe kvikksølv i pannen for å få tak i de minste gullpartiklene. Men indianerne benyttet verken kvikksølv eller andre sterke kjemikalier som dagens gruveindustri bruker for å utvinne gull.