SISTE NYTT FRA FUN FACT
Oppfinnelse inspirert av klebrige skogkuler sikrer Nasas matpakker
Visste du egentlig at ideen til borrelås ble åpenbart under en hundeluftning i skogen, og at selve oppfinnelsen var så genial at den ble brukt av Nasa-astronauter på Apollo 11?
Den sveitsiske ingeniøren Georges de Mestral lufter hunden sin i skogen. Året er 1941. På vei hjem undrer Mestral seg over de klebrige kulene som fester seg til buksebein og hundepels.
Kulene kommer fra den tislelignende planten skyggeborre – Arctium nemorosum. Plantens overlevelsesstrategi er å la blomsten henge fast i pelsen på forbipasserende dyr, som deretter drysser og sprer frøene på sin videre ferd.
Mestral ser et potensial i skogens klistrede, lilla blomst. Og han bruker åtte år på å forske på og produsere syntetiske borrer som kan klistre to materialer sammen.
Han døper oppfinnelsen velcro – en sammentrekning av ordene velvet og crochet – altså fløyel og krok – og patenterer den i 1955.
Så går det raskt. Opp gjennom 60-tallet tar den nye oppfinnelsen opp kampen mot glidelåsen, knappen og lissen. Velcro brukes ved sykehus til for eksempel blodtrykksmålere – og av NASA på Apollo 11-ferden på månen, så matpakkene ikke flyr rundt i kabinen.
På slutten av 60-tallet produserer Puma den første borrelås-skoen. Og på 1980-tallet er borrelås så utbredt at stort sett alle joggeskoprodusenter har en eller flere borrelåsutgaver.
Den syreskitende skarven var landbrukets helt
Visste du egentlig at skarven har en så syreholdig avføring at den driter i hjel omgivelsene sine?
I en polsk studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Biologia har en forskergruppe undersøkt jordens pH-verdi i og omkring skarvkolonier. Spoiler: Den var sur! Ved en skarvkoloni som består av gjennomsnittlig 54 fugler fra 2000–2002 var jordens pH-verdi nede på 4.
Det svarer til at jorden var like sur som eplejuice. Det er forhold som nesten ingen planter eller trær kan leve i. Den kjemiske bomben i skarvens plantekvelende skitt gjør derfor at trær i skarvkolonier er nakne og helt hvite – og ligner en gudsforlatt ørken dekket i kalk.
Sulefamiliens svarte slyngel kan ofte observeres mens den soler sitt halvannen meter lange vingespenn på en hvit gren. Det virker som den har orden på skitten. Og det har den også.
For den dristige og sultne fiskeren har – på grunn av sin store appetitt, til irritasjon for fiskeindustrien – vært nesten utryddet i mange land. Men. I 1980 skjedde det noe. Skarven ble fredet i hele Europa, og i dag er det for eksempel over 30.000 skarver i Danmark.
Dessuten har den syreskitende rovfuglen også spilt en avgjørende rolle i amerikansk landbruk. På 1840-tallet begynte amerikanske skip å fylle lasten med guano – altså fugleskitt – fra Chincha-øyene utenfor Peru. Disse øyene skulle angivelig ha 50 meter høye hauger av skitt fra pelikaner, sulter – og skarver.
Denne guanoen inneholdt mer fosfor og nitrat enn noe annet man kjente på den tiden. Og det amerikanske landbruket fikk dermed øynene opp for det en potent skarvgjødsel OGSÅ kan gjøre ved triste avlinger.